Wikipedia:Kandidatsider/Leiegårdene i Oslos historiske murby

Leiegårdene i Oslos historiske murby

Dette er den andre av tre artikler i en artikkelsuite om det samme emnet. Opprinnelige var hele teksten samlet i én artikkel (Murbyen (Oslo)), men det er nå stykket opp i tre store, gode artikler som alle blir nominert til UA-status samlet nå.

Helge Høifødt (diskusjon · bidrag) har gjort en imponerende jobb med dette stoffet, og har allerede fått mye god respons fra relevante fagfolk: Fortidsminneforeningen og Byantikvaren har anbefalt artikkelen, og deler (!) av artikkelen har stått på trykk i to nummer av St. Hallvard. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:39 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:39 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 02:34 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2020 kl. 10:29 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 09:39 (CEST)
2. For - Dette var imponerende. Wikipedia (og Oslo) er heldig som har en slik skribent. Eisfbnore 6. apr. 2020 kl. 20:01 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 02:34 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 20:14 (CEST)
5. For Flott arbeid! --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 19:01 (CEST)

Kommentarer

Artikkelens første bilde, er tilsvarende ett av de som er brukt i ingressen i artikkelen om Murbyen. For å skille de to bedre fra hverandre foreslår jeg at det brukes et annet bilde i denne ingressen, gjerne ved en intern rokering (bildet fra Gyldenløves gate 4 flyttes ned, og et annet opp). Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 14:00 (CEST)

I seksjonen «Murbyen Oslo» er denne setningen: «Tettheten skapte et intenst offentlig liv og en levemåte som samtiden oppfattet som unorsk.» For meg synes dette så interessant, og viktig, at hovedbidragsyter Helge Høifødt bør vurdere om den kan innpasses i ingressen, både i denne artikkelen og artikkelen «Murbyen (Oslo)». Slik jeg forstår den så forårsaket murbyen et brudd som i samtiden var alment anerkjent, og dette bruddet gjør fenomenet murbyen enda mer interessant, kanskje kan det sies at den løfter hele oppfatningen av murbyen fra et lokalt til et nasjonalt nivå. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 15:59 (CEST)

Enig i at dette er interessant. Fra Camilla Collett i 1850-årene er det en tradisjon at forfattere beskrev hvordan Kristiania, som ustanselig forandret seg, var noe unorsk, for mange av dem positivt fordi de så at byen nærmet seg de europeiske byene de selv elsket å reise og bo i, og fordi den ga frihet, muligheter og spenning som ingen annen norsk by. Det var også norskdomsforfattere som skjelte den ut som noe unorsk, på nynorsk fra sine skrivepulter på gode adresser i det som nå for tiden heter indre vest. Og samfunnsdebattanter hamret løs på denne gjøkungen som tok for seg av landets ressurser og var seg selv nok. Men dette kan jeg ikke nok om til å gjøre annet enn å referere det kort, og jeg tror det blir senere jeg flytter det til mer eksponert plass. Men takk for et velrettet dytt til å dykke ned i et spennende aspekt ved 1800-tallsbyen. Helge Høifødt (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 16:49 (CEST)

I denne teksten: «...det var helfigurer, godehoder, våpenskjold og kapitéler...», hva er godehoder? Skal det være gudehoder? Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 18:24 (CEST)

Denne setningen: «Den største av byggeselskapenes boliger var Ruseløkkveien 60 med 112 leiligheter i fire etasjer som fikk medalje på Parisutstillingen i 1898.». Kan ikke finne noen utstilling i Paris det året, derimot var det Verdensutstillingen i Paris (1889) og Verdensutstillingen i Paris (1900), se også oversikt over utstillinger nederst på denne siden på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Det skal være gudehode, rettet. Jeg husker jeg tenkte på godene, en norrøn kategori, da jeg leste gjennom, og sjekket ikke kilden før du stilte spørsmålet. Parisutstillingen er en floke. 1898 stammer fra Odd Brochmann: By og bolig .., side 63, som jeg har brukt en del som kilde i de tre artiklene. Brochmann var professor i arkitektur, men det er kjent at han var unøyaktig og det er en del feil i skriftene hans. Jeg velger å bytte kilde og bygge på en rapport arkitektfirmaet LINK laget for Statsbygg i 2017, der det på side 103 går frem at arkitekten for arbeiderboligen, Hjalmar Welhaven, fikk sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1889. Rettet. Takk for at du stusset og ikke ga deg. Helge Høifødt (diskusjon) 12. apr. 2020 kl. 21:53 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Meget interessant lesning Helge Høifødt! Har lest nokså nøye gjennom og korrigert litt, men kontroller gjerne. Her er noen innspill:

• Kunne du vurdert noen flere underkapitler? Gjerne lettere for leseren å orientere seg i artikkelen da.
• Ser at Christiania også er skrevet Kristiania. Om byen het Christiania 1624 til 1924 er det vel unødvendig å bruke skrivemåten Kristiania?
• I et langt avsnitt om fargebruken på fasadene opplyses det kort om fargene på kjøkkener. Hvorfor ikke si noe om fargene i alle rommene? Eller eventuelt droppe dette litt pussige vedhenget, eller flytte informasjonen til et kapittel som forteller om interiører eller kjøkkener.
• Denne setningen er litt pussig: «Senere i 1850-årene kom en gård som ga navn til Arbeidergata og lå på hjørnet av Rosenkrantz' gate og Kristian IVs gate omtrent der Bøndernes Hus senere kom, og i 1861 en gård i Grønland 12B, som er det eldste av selskapets bygg som står i dag. Erfaringene med tilbudene i fellesrommene var gode.» Det ble altså etablert noen gårder på visse steder i byen, er det disse som hadde gode tilbud i fellesrommene? Hvor relevant er denne informasjonen? Om hele den lange setningen bygger opp til å si noen om fellesrommene, hvorfor ikke da nevne mer eksplisitt hva som egentlig var godt med dem?
• Mulig jeg har rotet det til med de to herrene med Holst? Tror forresten ikke at du heller har vært helt konsekvent. De må muligens få fornavn hvert sted de omtales for å unngå misforståelse. Det er vel heller ikke heldig at han et sted omtales som stadsfysikus og et annet sted som medisinprofessor, selv om han på tidspunktet han omtales har forskjellige titler?

Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 20:04 (CEST)

Takk for mange gode små og litt større forbedringer, Frankemann! Jeg har fulgt dem med unntak av to, som du ser.

• Jeg har gått gjennom artikkelen en gang til for noen dager siden, og ser ikke flere aktuelle underkapitler/overskrifter. Er det bestemte kapitler du reagerte på?

Noen forslag forslag: Hva om kapitlene Vinduer og innganger og Tak og loft, balkonger, arker og kvister fikk underskriftsnivå 2 og lagt under hovedkapittelet Konstruksjon – mur, stein og tre? I tillegg kunne du kanskje vurdert noen flere oppdelinger med underskriftsnivå 2 for de lange kapitlene Konstruksjon – mur, stein og tre og Boligsaken: filantropiske, kooperative og kommunale leiegårder for arbeidere? I tillegg lurer jeg på om ikke kapittelet Kjøkken kunne gå ned til underskriftsnivå 2 og legges under hovedkapittelet Trangboddhet og losjerende? --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 18:55 (CEST)

• Jeg bruker Ch på Christian IVs provinsby og den lille hovedstaden, skrivemåten forandret seg i 1877 og 1897, og etter 1877 bruker jeg stort sett Kristiania (industribyen og den moderne byen som ble storby). Det gir noen riktige assosiasjoner å bruke begge slik, mener jeg. *Kjøkkenfarger er funfact og relevant, jeg har ikke fargenormer for de andre rommene, det kan jeg grave mer i, blant annet i stoffet om Ibsens leilighet. Jeg synes ikke det skal ut, det er stoff som hører til, vi har lite om interiør og folk er interessert.
• Jeg tar ut erfaringene med fellesrommene, de to temaene i avsnittet hører jo ikke opplagt sammen. Å nevne de arbeiderboligene som står igjen og hvilke som er revet, er interessant nok til å være med.
• Familien Holst er rettet. Helge Høifødt (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 21:08 (CEST)

Ellers ble jeg veldig glad for at du har skrevet utfyllende om en svært viktig del av Oslos (og Norges) bygningshistorie! Håper du skriver om andre Oslo-relaterte temaer i fremtiden. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 18:55 (CEST)

Takk for godt gjennomtenkte forslag. Oppdelingen som Frankemann foreslår, har jeg nå i hovedsak gjennomført. Det er opplagt gode grunner for å gjøre dette, jeg synes hovedkapitlet Bygningen og inndelingen av Boligsaken funker bra. Ulempen, som har vært grunnen til at jeg har valgt å ha så mange spesifikke temaer på nivå 1 fra start, er hensynet til mobilvisning. Den gir en behagelig oversikt over nivå 1, men man må klikke på (kollapse) en nivå 1-tittel for å se nivå 2-titlene, og det blir ofte så mye skrålling at lesere kan falle av. Særlig Bygningen lider nå under det, ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjon til alle de interessante ordene (triggerordene på webfaglig) som følger i nivå 2-titlene: grunnmur, balkonger, trapperom, hva var hhv. i mur, stein og treverk osv. Men det er nok riktig likevel å ha det sånn som her. Kjøkken har et innhold som ikke gjør det tjenlig å skyve det inn som nivå 2 verken i Bygningen, Leilighetstyper … eller Trangboddhet … Helge Høifødt (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 09:10 (CEST)

Ser nå ved ny test at Innhold med begge nivåer vises kollapset ('utslått') i mobilvisning. Er det blir standard visning? I så fall er jo problematikken med mobilvisning mindre. Helge Høifødt (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 09:15 (CEST)

Blir det ikke veldig mange hensyn å ta om vi også skal tenke på mobilbrukerne ved disponering av artiklene våre? Har litt vanskelig for å tro at noen leser så lange artikler på en mobilskjerm, men hva vet vel jeg. I alle fall tror jeg at Ulf Larsen har en god hypotese når han antar at svært få leser særlig mer enn ingressen. De få som setter seg ned for å lese en artikkel grundig tror nå jeg som regel gjør det på en stor skjerm. Da gjelder det å bygge opp overskriftene for å gjøre det lettes mulig for dette segmentet. Altså godt gjennomtenkte overskrifter i flere nivåer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 10:20 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2020 kl. 10:07 (CEST)

---