Wikipedia:Kandidatsider/Julius Robert von Mayer
Julius Robert von Mayer[rediger kilde]
En kort, men dekkende biografi om en av 1800-tallets vitenskapsmenn som hadde nesten rett. Det er en slags moral (eller pedagogisk eksempel) i det, om hvordan vitenskapen finner svar – hypotese for hypotese. Hvis jeg ikke har talt feil, er dette kandidatartikkel nr 69 fra Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 15. nov. 2021 kl. 19:21 (CET)
Anbefalt[rediger kilde]
For M O Haugen (diskusjon) 15. nov. 2021 kl. 19:21 (CET)- For Ulflarsen (diskusjon) 15. nov. 2021 kl. 21:24 (CET)
- For Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 10:38 (CET)
- For --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2021 kl. 19:17 (CET)
- For – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 23. nov. 2021 kl. 03:48 (CET)
Kommentarer[rediger kilde]
Jeg synes at «Erhaltungssats der Kraft» bør oversettes. Men det må gjøres av noen som forstår ordet Erhaltung i sammenhengen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2021 kl. 18:51 (CET)
- Hei Trygve Nodeland. Ja, det blir for komplisert for meg å oversette. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- Men det må du vel? Begrepet «Erhaltungssatz» på dewp har til orientering den parallelle tittel bevaringslov. «Satz» er tysk for setning. Satz des Pythagoras, for eksempel. Det finnes ganske sikkert et parallelt begrep om denne fysiske setning på norsk, og det må vi finne.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 22:04 (CET)
Er det sikkert at Nörremberg ikke er Johann Gottlieb Nörrenberg?--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2021 kl. 18:57 (CET)
- Nå er jeg i tvil, for på tysk WP har vi artikkelen Johann Gottlieb Nörrenberg og på tysk Johann Gottlieb Nörremberg, som åpenbart handler om samme person. På den tyske diskusjonssiden har noen diskutert om det skal være Nörrenberg med m eller n. Kan ikke du se hva diskusjonen har ledet frem til? Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- I det siste tilfellet mener du «på engelsk», tror jeg. Svaret er at det er samme mann, men at navnet nå skrives på to måter. På dewp mener de at de ikke har funnet ut hvilken variant som er den riktige. Det tyske nasjonalbiblioteket mener at «n» er korrekt, se her. Jeg ville nok da valgt denne varianten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 21:54 (CET)
- OK, da går vi for den varianten. Takk for at du undersøkte saken! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 22:02 (CET)
- I det siste tilfellet mener du «på engelsk», tror jeg. Svaret er at det er samme mann, men at navnet nå skrives på to måter. På dewp mener de at de ikke har funnet ut hvilken variant som er den riktige. Det tyske nasjonalbiblioteket mener at «n» er korrekt, se her. Jeg ville nok da valgt denne varianten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 21:54 (CET)
Setningen «Han foreslo at solen ikke kom til å slukne, men utstråler konstant energi på grunn av et...» er språklig inkonsistent. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. nov. 2021 kl. 20:19 (CET)
- Har forsøkt med noen flere ord. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
Fin, interessant og konsis artikkel. Et par kommentarer/spørsmål bare:
- Du skriver under Legepraksis i Heibronn at hans vitenskapelige arbeider såvidt begynner å få anerkjennelse på denne tiden. I setningene som kommer etterpå speiles imidlertid ikke dette – kun kritikk, og et møte. Var det noe positivt ved dette møtet, f.eks.?
- Hei Mewasul, har føyd til at han hadde hatt følelsen av å ha blitt ignorert over lang tid. Senere utover i 1850- eller 1860-årene endrer dette seg gradvis. Tror nok den setningen med John Tyndall må være litt antydende, for det er nok slik at en ikke kan vite sikkert om dette møtet var avgjørende. Mulig at det mest av alt ga en moralsk oppbygging. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- Problemet med antydende er at det heller kanskje fremstår som uklart. Om jeg sender mange mail til en forsker, som ikke svarer, og deretter tilfeldigvis møter ham i en eller annen sammenheng har det i praksis ingenting å si. Kanskje avsnittet kan avsluttes på «Hans vitenskapelige arbeider begynte imidlertid å oppnå en viss grad av anerkjennelsen på denne tiden.»? Jeg tror jeg enten ville gjort det, eller kommet til et poeng med de neste setningene. Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2021 kl. 22:09 (CET)
- Hei Mewasul, har føyd til at han hadde hatt følelsen av å ha blitt ignorert over lang tid. Senere utover i 1850- eller 1860-årene endrer dette seg gradvis. Tror nok den setningen med John Tyndall må være litt antydende, for det er nok slik at en ikke kan vite sikkert om dette møtet var avgjørende. Mulig at det mest av alt ga en moralsk oppbygging. --Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- I «Mayer hadde religiøse grublerier, men ga aldri opp sin sterke religiøse tro. Han kom derfor i underlegenhet til andre [...]» – var det en følelse av underlegenhet, eller ble han faktisk kritisert for sin religiøse tilknytning her?
- Også dette må nok være litt antydende. Jeg ser for meg at en person som stadig følger seg ignorert og misforstått er svært følsom for andres vurdering, selv om visse ting ikke blir formulert klart og tydelig. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- @Frankemann: jeg tror vi skal tenke gjennom formuleringene her. Spesielt synes jeg koblingen med en eksplisitt årssaksforklaring gjennom bruken av derfor er problematisk, dersom dette ikke kan sikkert kildebelegges. Hva med «Mayer hadde ren sterk kristen tro. Kulturen blant vitenskapsmenn i Tyskland var på denne tiden ellers mer antireligiøs og materialistisk orientert.» M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 22:16 (CET)
- @Orland, Mewasul: Her er den originale setningen: «Mayer remained unwilling to give up his theistic Christianity, even when his beliefs made him something og an embarrassment to the more antireligious and materialistic establishment in Germany.» Ut fra påstanden her tror jeg nesten at vi kan tillate oss derfor. På den annen side kan vi være enda mer tro mot kilden og skrive: «Han ga aldri opp sin sterke religiøse tro, selv om han kom i underlegenhet i forhold til andre vitenskapsfolk i Tyskland, som på denne tiden var mer antireligiøse og materialistiske orientert.» Hilsen Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2021 kl. 20:46 (CET)
- Tja, jeg ser det at kilden ikke er så klar her (jeg får lyst til å sette på en {{hvem}}), men tror jeg enten ville brukt Orlands formulering eller funnet ut mer om dette var følelser eller reelt. Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2021 kl. 22:09 (CET)
- Morn Mewasul, har satt inn en mer vag fremstilling enn det kilden sier. Hilsen Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 09:40 (CET)
- Jeg synes ikke du er vag her – det er presist, og trekker ut saksopplysningene fra det kilden (som faktisk er vag) sier :) Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 10:38 (CET)
- Morn Mewasul, har satt inn en mer vag fremstilling enn det kilden sier. Hilsen Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 09:40 (CET)
- Tja, jeg ser det at kilden ikke er så klar her (jeg får lyst til å sette på en {{hvem}}), men tror jeg enten ville brukt Orlands formulering eller funnet ut mer om dette var følelser eller reelt. Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2021 kl. 22:09 (CET)
- @Orland, Mewasul: Her er den originale setningen: «Mayer remained unwilling to give up his theistic Christianity, even when his beliefs made him something og an embarrassment to the more antireligious and materialistic establishment in Germany.» Ut fra påstanden her tror jeg nesten at vi kan tillate oss derfor. På den annen side kan vi være enda mer tro mot kilden og skrive: «Han ga aldri opp sin sterke religiøse tro, selv om han kom i underlegenhet i forhold til andre vitenskapsfolk i Tyskland, som på denne tiden var mer antireligiøse og materialistiske orientert.» Hilsen Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2021 kl. 20:46 (CET)
- @Frankemann: jeg tror vi skal tenke gjennom formuleringene her. Spesielt synes jeg koblingen med en eksplisitt årssaksforklaring gjennom bruken av derfor er problematisk, dersom dette ikke kan sikkert kildebelegges. Hva med «Mayer hadde ren sterk kristen tro. Kulturen blant vitenskapsmenn i Tyskland var på denne tiden ellers mer antireligiøs og materialistisk orientert.» M O Haugen (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 22:16 (CET)
- Også dette må nok være litt antydende. Jeg ser for meg at en person som stadig følger seg ignorert og misforstått er svært følsom for andres vurdering, selv om visse ting ikke blir formulert klart og tydelig. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. nov. 2021 kl. 20:51 (CET)
- Jeg er litt skeptisk til formuleringene om at Hermann von Heimholtz beviste termodynamikkens første lov, i og med at dette mest sannsynlig var et empirisk arbeid og ikke et matematisk bevis. Videre står det veldig lite om dette her en:Hermann von Helmholtz, derimot nevnes det mange navn i fleng her, uten at noen får spesielt mye oppmerksomhet. Hva spesifikt står i kilden om de ulike personenes bidrag her? Mewasul (diskusjon) 16. nov. 2021 kl. 19:18 (CET)
- Jo, enig. Men se denne setningen «Drawing on the earlier work of Sadi Carnot, Benoît Paul Émile Clapeyron and James Prescott Joule, he postulated a relationship between mechanics, heat, light, electricity and magnetism by treating them all as manifestations of a single force, or energy in today's terminology. He published his theories in his book Über die Erhaltung der Kraft (On the Conservation of Force, 1847)» fra artikkelen Hermann von Helmholtz. Han spilte nok en stor rolle i å syntetisere bidraget fra mange, men er enig i at ordet «bevis» ikke er helt stueren termiologi innenfor denne typen grunnforskning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2021 kl. 20:46 (CET)
- «grundigere behandlet»? «mer helhetlig beskrevet»? Det med at han får med alle de andre ulike komponentene kan jo gjerne nevnes, det er kjempeinteressant – det gir litt kontrast til at von Mayer definitivt hadde rett i sine antagelser og undersøkelser, bare Helmholtz får med mer. Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2021 kl. 22:09 (CET)
- Ja, enig dette er kjempeinteressant, har tilføyd noe mer tekst om dette. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 09:40 (CET)
- Det ser fint ut nå! Har prøvd å skrive om innledningen også, men endre gjerne på dette hvis du ser et bedre ordvalg. Mewasul (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 10:38 (CET)
- Ja, enig dette er kjempeinteressant, har tilføyd noe mer tekst om dette. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2021 kl. 09:40 (CET)
- «grundigere behandlet»? «mer helhetlig beskrevet»? Det med at han får med alle de andre ulike komponentene kan jo gjerne nevnes, det er kjempeinteressant – det gir litt kontrast til at von Mayer definitivt hadde rett i sine antagelser og undersøkelser, bare Helmholtz får med mer. Mewasul (diskusjon) 19. nov. 2021 kl. 22:09 (CET)
- Jo, enig. Men se denne setningen «Drawing on the earlier work of Sadi Carnot, Benoît Paul Émile Clapeyron and James Prescott Joule, he postulated a relationship between mechanics, heat, light, electricity and magnetism by treating them all as manifestations of a single force, or energy in today's terminology. He published his theories in his book Über die Erhaltung der Kraft (On the Conservation of Force, 1847)» fra artikkelen Hermann von Helmholtz. Han spilte nok en stor rolle i å syntetisere bidraget fra mange, men er enig i at ordet «bevis» ikke er helt stueren termiologi innenfor denne typen grunnforskning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. nov. 2021 kl. 20:46 (CET)
Ingressen: Synes denne er litt snau med fokus på vitenskapelige funn (viktig nok!). Går det an å gi noen hovedpunkter fra liv og karriere. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2021 kl. 19:21 (CET)
- @Erik den yngre: Enig, har utvidet en del nå. Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2021 kl. 18:06 (CET)
- Abuluntus kommentarer
Denne setningen under Energi og termosfysikk oppleves litt uklar: «Beregningen var basert på hans oppfatning av at det fantes en sammenheng mellom høyden en vekt med gitt masse faller og varmen som utvikles i fallet når den treffer bakken.»
Vil det være riktig å si: «Beregningen han gjorde gikk ut fra en sammenheng mellom vekten på en gitt masse som faller, avstanden den tilbakelegger og varmen som utvikles idet den treffer bakken»? I så fall synes jeg det er en klarere formulering. – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 23. nov. 2021 kl. 03:47 (CET)
- @Abuluntu: Enig, har endret omtrent slik som du foreslår. Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2021 kl. 18:06 (CET)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2021 kl. 18:36 (CET)