Wikipedia:Kandidatsider/Italias herrelandslag i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Italias herrelandslag i fotball[rediger kilde]

Vi har flere slike UA-artikler om fotballandslag fra før (i 2012 og 2013), og gjennom disse kandidatprosessene utviklet vi vel en norm for hvordan stoffet burde legges opp. Denne følger den samme malen, og er det slik sett en selvforklarende UA. Det er Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter til denne, slik han var det på de fleste av de tidligere; han jobbet mye og grundig med fotballstoff før han rotet seg borti uviktige emner som Beatles og politisk historie Face-grin.svg. M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)
  2. For For Ranværing (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 16:27 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 20:06 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Denne setningen: «I kvartfinalene møtte de Frankrike igjen, men franskmennene slo dem ut 3-1.», skulle det ikke vært omvendt, altså 1-3 om det er slik at franskmennene slo ut italienerne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Personlig synes jeg det er forvirrende. Hadde jeg sagt «Italia tapte 3-1» hadde det vært feil, men her sier jeg altså franskmennene (Frankrike) slo dem (Italia) 3-1. Det mener jeg blir riktigst. Sier jeg franskemennene slo dem 1-3, virker det for meg som om franskmennene vant ved å score færre mål.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Det var imidlertid ikke alt som var spesielt med VM på hjemmebane.», med det som kommer etter, er det ikke mer dekkende med f.eks dette: «Det var imidlertid ikke det eneste som var spesielt med VM på hjemmebane.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:22 (CEST)

OK. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Italia møtte imidlertid en ny spillestil da de møtte England.», når og hvor? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:35 (CEST)

Milano, mai 1939. Lagt inn. Takk.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «De resterende kampene vant Italia, og da Kroatia tapte for Ukraina, endte lagene a poeng», hva er a poeng? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:29 (CEST)

a poeng betyr at de har like mange poeng som du kan se her.Andreas Kolle (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:38 (CEST)

I seksjonen med dette navnet - «Marcello Lippis første forsøk (2004-2006)» - nevnes det først i siste ord at det er VM, bør vel innpasses tidligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 10:18 (CEST)

Enig. La inn i andre setning. Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 13:30 (CEST)

I avsnittet "Spillestil" er det en tabell hvor Italias gjennomsnitt for antall mål per kamp sammenlignes med mestscorende lags gjennomsnitt. Det egner seg dårlig, synes jeg, for å få et inntrykk av om (og når) Italia scorer få mål siden man sammenligner med det ekstreme i andre enden. Her ville det være bedre om Italias gjennomsnitt sammenlignes med gjennomsnittet for hele turneringen. Altså kun 3 kolonner: Turnering/Italias gj.snitt/Turneringsgj.snitt. Så slipper man også merkelige utslag, som f.eks. 2006, hvor man får inntrykk av at Italia for en gangs skyld var mere "offensive" (siden de er mestscorende), men hvor snittet på 1,71 ligger under snittet for turneringen (2,3 ifølge VM i fotball 2006). --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 14:19 (CEST)

Vel, egentlig ikke. Mestscorende er ikke nødvendigvis laget med best snitt. For eksempel vil et lag som scorer seks mål på seks kamper ha et dårligere snitt enn et lag som scorer fire på tre kamper, men de er fortsatt mestscorende. I tillegg er snittet per kamp altså snittet per kamp, og ikke snittet per lag. For eksempel, hvis Ungarn slår Belgia 4-2, er Ungarns snitt på fire mål, mens kampens snitt er seks. Jeg kan selvfølgelig legge inn snittet per kamp delt på to, men det er upresist.Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 19:37 (CEST)
Ja, forstår at mestscorende lag ikke nødvendigvis er laget med høyest snitt, det er jo også presisert i en note. Jeg mener fortsatt at den mest relevante/interessante sammenligningen mtp. om Italia har en defensiv spillestil er den mellom målsnittet i Italias kamper (for og mot) kontra målsnittet i turneringen generelt. Men det er bare min mening :-) --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 22:50 (CEST)
Jo, ja, men å sammenlikne med snittet blir misvisende fordi Italia har vært med i 18 VM nå, og de har fire gull, to sølv og en bronse bør sammenliknes med lag som gjør det relativt bra. Tallene blir kunstig gode om de skal sammenliknes med det laget som havnet i gruppe med Spania og Tyskland og stort sett fikk juling.Andreas Kolle (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 22:53 (CEST)
Hvis du sammenligner antall mål i snitt i Italias kamper (altså totalt, både for og mot) med snittet per kamp i hele turneringen ville vel ikke denne skjevheten oppstå? Altså Italias 1-0-seier vil være "dårligere" enn et av de svake lagenes 0-4-tap. Deres eventuelle defensive spillestil er vel like mye basert på få innslupne mål. Igjen, jeg blir ikke overbevist av tabellen slik den er. Umiddelbart (uten annet tallmateriale) kunne jeg tenkt at Italias snitt var relativt normalt, mens det laget det sammenlignes med, er det i hver enkelt turnering som fikk en 8-0-seier i gruppespillet mot et eller annet svakt lag. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:15 (CEST)
Skal se på det senere.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

I historieavsnittet 1930-1938 virker det som det er en sammenblanding mellom «metodo» og «maestro». Er dette to ulike formasjoner, eller to ulike navn på samme, eller er det ene en feil? I denne passasjen ville jeg ha droppet "Poenget med denne formasjonen er at i motsetning til" og bare begynt med "Mens den standardiserte ...", siden poenget ikke forklares der (og vi unngår dobbelt "i motsetning til"). Kunne ha flikket på dette selv, men ble litt usikker pga uklarheten med «metodo» og «maestro». --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:53 (CEST)

Det skjønner jeg. Man blir blind for egne setninger. Ny versjon: Han lanserte den såkalte «metodo»-formasjonen eller WW-formasjonen. Den tradisjonelle 2-3-5-formasjonen med fem offensive angrepsspillere ble ofte fortung og sårbar for kontronger. Metodo på sin side var mer en 2-3-2-3-formasjon som så ut som to W-er oppå hverandre, og denne mer stabil. Italia utnyttet sin nye stil og motstandernes svakheter med å satse på raske overganger.. Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)
Ja, det ble mye klarere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

I historieavsnittet 1949-1958 står det: «Etter at Italia slo og tapte mot Portugal og slo Nord-Irland, mens Nord-Irland slo og spilte uavgjort mot Portugal, måtte Italia slå Nord-Irland borte for å kvalifisere seg.» Kan det stemme? Burde ikke uavgjort holde? Italia 2-0-1 og Nord-Irland 1-1-1 før siste kamp? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 01:24 (CEST)

Nei, det kan ikke stemme. Uavgjort burde holde. Rettet.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)
Bra. Virker i alle fall som en grundig historisk gjennomgang. Har ikke rukket å se på de andre avsnittene, men skal se om jeg får gjort det senere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

Bør det en underoverskrift inn for første del av historien (har ikke et godt forslag på stående fot, men noe med tidlige år og OL e.l.)? Angående OL 1928 står det «Italia kom dermed for første gang til semifinalen». Under OL 1920 kom de til semifinalen i denne ekstra-turneringen om sølvmedaljen, og selv om det ikke blir det samme, virker det litt forvirrende. Kanskje bare droppe "for første gang"? Det kan kanskje heller legges til etter bronsefinalen "... og vant dermed sin første medalje" e.l.? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:50 (CEST)

Jeg skrev at de for første gang kom til semifinalen på regulært vis. La til underoverskrift også.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)

VM i fotball 1938 (hvor Italia ble mester) ser ut til å være utelatt i historiegjennomgangen. Det må vel inn noe derfra. Det var endel stoff i del 2 av Vittorio Pozzo and the Italian Assertion of Power, som det var henvist til i forbindelse med VM 1934. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:12 (CEST)

Ufattelig merkelig. Den eneste forklaringen jeg kan komme på, er at jeg trodde at jeg skrev det, men at jeg glemte det fordi jeg skrev om det andre steder. Skal ta meg av det i løpet av helgen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)
Da var den på plass. Wikijens, siste dag, har du noe mer, må du bare si fra.Andreas Kolle (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 23:01 (CEST)
Supert. Har ikke noe mer. Jeg rakk bare å komme gjennom historieseksjonen, men virker generelt overbevisende. --Wikijens (diskusjon) 17. okt. 2017 kl. 23:15 (CEST)

Jeg la til en setning ang. EM 1964: "Turneringsformatet var utslagsrunder med hjemme- og bortekamp i kvalifiseringen, før semifinalen, finalen og bronsefinalen ble arrangert som et sluttspill.". Dette fordi det ikke var innlysende hvorfor de ikke var kvalifisert, siden vi idag er vant til (og VM stort sett alltid har hatt?) gruppespill i kvalifiseringen. Du må gjerne flikke eller flytte på setningen som du synes det flyter best, men mener det må være en kort forklaring. Eventuelt noe sånt som "Italia kvalifiserte seg dermed ikke til sluttspillet" etter det om tapet mot Sovjetunionen. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:31 (CEST)

Den virker fin.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

EM-kvalikk 1968: «I kvalifiseringen til EM i 1968 ble Italia plassert i gruppe med Romania, Sveits og Kypros, og samtlige kamper ble spilt i Italia. Italia slo både Romania og Kypros både borte og hjemme, og da de møtte Sveits borte, ga de bort sitt eneste poeng i en 2-2-kamp. På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne.» Her skurrer det. Hvis alle kampene ble spilt i Italia fungerer det dårlig med "hjemme" og "borte". Kanskje noe slikt som «Italia slo både Romania og Kypros to ganger, og avga sitt eneste poeng da de spilte 2-2 i den første kampen mot Sveits. Den andre kampen mot Sveits ble vunnet 4-0. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne». Jeg er i tvil om det stemmer at "På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia." Hvis rekkefølgen på kampene i referansen stemmer, var de vel først kvalifisert etter 4-0-seieren, siden kampen mot Romania var den siste. Uansett er det vesentlige her at de var mest overlegne gruppevinner, ikke akkurat når de var klare. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:56 (CEST)

Mye her beror på en misforståelse. En side ga feilaktig inntrykk av at kampene ble spilt i Italia. Det ble de ikke. Jeg har derfor slettet den delen. Det er riktig som det står; Italia slo Romania og Kypros hjemme og borte (8 poeng). Sveits og Romania slo hverandre, og Sveits slo Kypros hjemme. Dermed hadde Romania seks poeng til sammen etter to seire etter Kypros og en mot Sveits, mens Sveits hadde fire etter seier mot Kypros og Romania. Sveits kunne passere Italia om de vant i Italia og slo Kypros, så jeg forandret til at Italia var kvalifisert ved uavgjort.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)
Takk for avklaring. Jeg ble også forvirret av denne lenken, men ser nå at landene i hakeparentes er de som gikk videre, ikke der hvor kampene ble spilt. I tillegg hadde denne siden plassert Romania-Italia som siste kamp, men fra en:UEFA Euro 1968 qualifying Group 6 ser du ut til at den var tidligere, så da stemmer det slik du skriver at uavgjort ville holde. Pussig for øvrig at Sveits også her hadde en drøss med kamper på slutten (jf. kval til VM 1974). --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

VM-kvalikk 1974: «På grunn av Italias store seire over Luxembourg, måtte Sveits vinne sine fem siste kamper for å gå forbi». Dette virker merkelig. Hadde Italia virkelig spilt 5 kamper før Sveits spilte sin kamp nr. 2? Og hvis ja, kan Sveits umulig ha trengt 5 seire. Italia hadde allerede avgitt 2 poeng, mens Sveits kun hadde avgitt 1. Hvis Sveits hadde slått Italia ville de kunne tåle minst ett tap i de andre kampene (kanskje også en uavgjort avhengig av målforskjell) og fortsatt vært foran. Her må vi avklare rekkefølgen på kampene og eventuelt hva som var forutsetningen før nøkkelkampen(e), hvis det er relevant. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 12:40 (CEST)

Oppdatering: Sjekket nå referansen og ser at det stemmer at Sveits hadde 5 kamper igjen. Men det stemmer ikke at de måtte vinne alle 5, det ville holdt å slå Italia i nest-siste kamp og uavgjort mot Tyrkia i siste (Sveits +3p, Italia -2p). Jeg har omskrevet litt, så kan du se om det virker greit. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:00 (CEST)
Den ble fin. Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Etter VM 1974: «Fra nå av var ikke FIGC ansvarlige lenger, men det ble alltid valgt en hovedtrener.» Denne setningen synes jeg var uklar. Hvem valgte nå trener (evt. på hvilken måte var ikke lenger FIGC ansvarlige)? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:05 (CEST)

Altså FIGC hadde ikke lenger en komité. De valgte hovedtrener, men hovedtreneren bestemte hvem som skulle spille og hvordan. Har omformulert.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)
Takk, ble klarere. --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

I toppen av historieseksjonen: Jeg foreslår å fjerne «Den neste kampen tapte Italia hele 1-6 mot Ungarn, et av datidens beste lag.» Denne opplysningen er ikke så interessant, første kamp er vesentlig, deretter er ikke kamp nr. 2 viktigere enn kamp nr. 3 osv. Det neste interessante punktet blir så mesterskapene. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:25 (CEST)