Wikipedia:Kandidatsider/Fyrstikkpikenes streik i London i 1888

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888

Ranværing har gjort en fin jobb med å oversette dette, takk og ære til ham. MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:29 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:29 (CEST)
2. For 3s 20. okt 2008 kl. 18:45 (CEST)
3. For Finn Bjørklid 21. okt 2008 kl. 02:41 (CEST)
4. For Bjoertvedt 21. okt 2008 kl. 07:52 (CEST)
5. For Ooo86 24. okt 2008 kl. 14:57 (CEST)

Kommentarer

Noen få kommentarer:

• Avsnitt 2 (Det som starter med «Streiken ble utløst av dårlig betaling») er litt klomsete formulert, syns jeg. Særlig parantesen skaper leseproblemer.
• I avsnittet «Streik» står dette i en lenke: «Mr. [Charles] Bradlaugh». Hvorfor hakeparanteser?
• Hvorfor ikke bytte ut hakeparantesene med vanlige i sitatene?
  

Ellers en meget bra artikkel. Jeg skulle virkelig ønske slike arbeidsforhold var historie, men sørgelig nok kunne den ha blitt skrevet om massevis av fabrikker i dag også. Men det er en annen historie. 3s 20. okt 2008 kl. 18:48 (CEST)

Hakeparantesene var en skrivefeil. Det er også riktig at «dårlig betaling» er upresist. Vet ikke helt hva det bør kalles. De levde på eksistensminimum, og knapt nok det. Ranværing 20. okt 2008 kl. 23:32 (CEST)

Spennende artikkel om et emne vi har for lite av. Her er ikke bare ren oversettelse som ligger bak, men også mye bearbeidelse og hardt arbeid. All ære til Ranværing for innsatsen. Forhåpentligvis kan Ulf ta en siste språksjekk som kanskje ser det vi ikke ser. Finn Bjørklid 21. okt 2008 kl. 02:41 (CEST)

Det har vært mange streiker. Og mye kynisme overfor medmennesker. Et poeng med nettopp denne streiken, er dens historiske betydning. Det var fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Og verdens første «moderne» fagforening. Ranværing 21. okt 2008 kl. 16:03 (CEST)

Har fjernet Se også, så lenge lenkene der også finnes i løpende tekst så bruker vi ikke den seksjonen. Det gjenstår endel mht teksten, selv om forholdene som utløste streiken er opprørende må vi beskrive hendelsen slik vi gjør i andre artikler, dvs med en viss distanse - vi må stole på at leserne selv kan trekke sine konklusjoner av materialet vi legger frem. Skal få gått gjennom den i løpet av et par dager. mvh - Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 14:28 (CEST)

Det er brukt kursiv på personnavn, såvidt jeg kan se er det ikke noe grunnlag for det i vår stilmanual og det bør derfor fjernes. mvh - Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 14:49 (CEST)

I introduksjonen står gul fosfor omtalt, mens det lenger ned står nevnt hvit fosfor. Er dette det samme, ble begge brukt eller er det en feil? Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 16:10 (CEST)

Navnene gul og hvit fosfor er to benevnelser på det samme som tidvis brukes om hverandre. Nevnte dette i en innledende parantes, som nå er fjernet. Ser nå at artikkelen bør velge én av disse navneformene og bruke den konsekvent. Evt forklare det i en fotnote.Ranværing 22. okt 2008 kl. 16:32 (CEST)

Avsnittet Et foredrag i Fabian Society tror jeg bør omarbeides noe. Først er det om et foredrag, så kommer mye ulik informasjon rundt dette, blant annet et lengre utdrag fra en avisartikkel og så er det tilbake til samme foredrag. Jeg tror avsnittet blir mer lettlest/logisk om man har det som omhandler foredraget først, for så å komme med utfyllende informasjon. Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 18:12 (CEST)

Flyttet siste avsnitt opp som andre avsnitt, slik at både foredragsholderen Clementina Black og tilhøreren Besants reaksjon omtales samlet. Deretter følger så den utdypende informasjonen, slik artikkelen nå foreligger. Ranværing 22. okt 2008 kl. 18:40 (CEST)

Den er god, synes det avsnittet virker mer logisk nå. Har ellers begynt på underartikkel om Stoke Park, se diskusjonssiden for kobling til enwiki og navn på artikkelen. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 06:53 (CEST)

Takk skal du ha. Jeg trengte nettopp denne drahjelpen akkurat nå.

Streiken foregår innenfor en svært intens tidsperiode. Man sitter igjen med følelsen av at «alt skjer på en gang», hvor utallige hendelser innflettes i hverandre. Derfor ble det mange lenker til andre personer, aviser, steder og folkebevegelser, som jeg følte behov for å skrive artikler om.

Derfor var det så viktig for meg å f.eks. skrive om Hyndman. Han var britisk nasjonalist. Motstander av irsk selvstyre. Besant var i alle fall i kontakt med, om ikke medlem av, hemmelige ulovlige selskaper som ønsket væpnet oppstand blant leilendingene i Irland mot engelske godseiere. Slikt hører likevel ikke hjemme i denne artikkelen.

Mange irske innvandrere ble nedsettende oppfattet som det amerikanerne kaller «hvitt søppel». De ble henvist til slummen, deriblant til de beryktede «Fenian Barracks». Mange streikende bodde der. Og Besant var av Irsk avstamning. Når Hyndman på tross av sine krasse motstand mot Irish Home Rule, og andre uenigheter med Besant, støttet de streikende mindreårige under deres forklaring i parlamentet, kan man likevel intet annet enn å fylles med takknemlighet.

Streiken hadde også enda flere ringvirkninger. I 1889 ble Besant innvalgt i London bystyre fra Tower Hamlets fra marxistene, og vant valgkretsen med mer enn 15,000 stemmer. Under det påfølgende Londons bystyrevalg i 1894 fikk «de progressive» 706,206 stemmer, mot 612,622 stemmer til «de klerikale». At de skulle få rent flertall, er historisk unikt.

Som sagt, en svært, svært, intens tidsperiode. Og uhyre arbeidskrevende å skrive om. Det mangler ennå artikler om William Thomas Stead og Sidney Webb. Jeg trenger imidlertid nå noen timers pause; kroppen er gjennomsyret av tretthet. Ranværing 23. okt 2008 kl. 12:06 (CEST)

Holder på å dekke «røde lenker» samtidig som jeg leser korrektur og har kommet til Bartholomew Bryant. Den eneste referansen jeg finner på vedkommende er at han nevnes i denne artikkelen. Hva var hans rolle? Var han direktør ved fabrikken? Samtidig finner jeg ved googling en Gilbert Bartholomew. Vedkommende nevnes riktignok så sent som i 1901, men kan det være en sammenblanding her - virker merkelig at vi har to personer med et så spesielt navn, først som etternavn og så som fornavn. Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 14:08 (CEST)

I sin pamflett i The Link hadde Annie Besant omtalt statuen av Gladstone på en måte som gjorde at leseren fikk inntrykk av at avdukingen hadde skjedd en uke i forveien, med Gilbert Bartholomew som direktør. Mens avdukingen i virkeligheten skjedde 5 år i forveien, under Mr. Theodore's regime.

Pamfletten påminnet fabrikkens ledelse om en årelang grådighetskultur, og det var denne «kvinnelisten» som ergret Mr. Theodore Bryant til å true med injuriesøksmål og kontakte sine advokater.

Her er direktørens navn oppgitt som Theodore H. Bryant og her som Theodore Bryant. Denne faksimileutgaven av Oxford Jornual fra 1908, bruker også navneformen Theodore Bryant. I sin beskrivelse av Gladstones statue, bruker Public Monument and Sculpture Association navneformen Theodore H. Bryant her: «THIS STATUE IS THE GIFT / TO THE EAST OF LONDON / OF / THEODORE H. BRYANT, / AND WAS UNVEILED AUGST 9TH 1882 / BY / RT HONBLE LORD CARLINGFORD».

Hackney Archives Collection har i sin samling om Bryant & May en seksjon kalt «Gilbert Bartholomew, managing director correspondence and papers 1885-1914». Her omtales Gilbert Bartholomew som direktør fra 1885 til 1914.

Det som kan forvirre er at East London Observer her, no 1600, 30. juni 1888, s. 3, under tittelen «Bryant and May's Girls. - Are they Sweated?», omtaler Theodore Bryant som den fornærmede part etter Besants artikkel i The Link: «The article was brought under the notice of Mr. Theodore Bryant, who immediately telegraphed to Mrs. Besant, stating the article would receive legal attention. We understand that Mr. Bryant has been advised by his solicitors that the article affords good ground for an action for libel, and Mrs. Besant still standing by her statements, no alternative remains now but for the question to be fought out in the Law Courts.» Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:14 (CEST)

Og Gilbert Bartholomew og Bartholomew er selvsagt den samme! Ser dette nå, når jeg leser artikkelen. Skal rette det opp umiddelbart. Det er bra det finnes våkne folk her! Er påpass trett at jeg ikke oppdaget dette før nå. Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:26 (CEST)

Beklager at jeg besvarte jeg spørsmålet ditt på en såpass klosset måte. Skillet mellom Theodore og Gilbert Bryant var jo ikke spørsmålet. Men svaret kom til slutt. Vanligvis snakker folk i søvne. Jeg har visst begynt å lese og skrive i søvne også! Tror det er tryggest at jeg tar en liten pause noen timer, før jeg finner på å skrive noe rapla gærnt. Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:39 (CEST)

Den er god, tok meg den frihet å presisere setningen om Gilbert, til følgende:

En annen kritiker var fabrikkens direktør, Gilbert Bartholomew Bryant, som sa følgende i et intervju med avisen The Star i juli 1888:

-tror det gir litt mer sammenheng. William Stead var forøvrig ukjent for meg, tydelig sentral i tilblivelsen av moderne journalistikk. Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 19:02 (CEST)

I seksjonen under:

«Hans ansatte var løgnere. Forholdet til dem var svært vennlige før de ble hadde blitt ført bak lyset av sosialistiske utenforstående. Han betalte lønninger som var høyere enn hans konkurrenter. Han benyttet seg ikke av bøter. Arbeidsforholdene var utmerkede...Han ville saksøke Mrs Besant for injurier».

-er det en mindre feil, «før de ble hadde blitt ført bak lyset», men siden det ikke er noen lenke til originalsitatet kunne jeg ikke rette det. Fint om du sjekker det og samtidig også setter en referanse der, enten til en nettside eller en bok. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 19:12 (CEST)

Tusen takk, tusen takk for at du tok deg tiden til å erstatte flere «røde lenker» med artikler. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli såpass «pumpet» energimessig av dette.

Sitatet «Hans ansatte var løgnere...» er å finne på TUC History Online. Tror det kan brukes foreløbig. Eventuelt omskrives, som tekst: East London Observer skrev det samme i artikkelen The Match girls on Strike, Bryant And May Interviewed, no. 1602, 14. juli 1888, side 5, om enn ikke ordrett, så i hvert fall innholdsmessig.

Annie Besant hadde en utrolig evne til «å støte på» personer som på en eller annen måte er blitt historiske – sånn helt tilfeldig liksom. Nobelprisvinnere, partigrunnleggere, Friedrich Engels, datteren til Karl Marx (som var samboer med henne en tid), grunnleggeren av frelsesarméen Charles Booth, et samarbeid med Charles Bradlaugh, som hun møtte sånn tilfeldig og som hun hjalp til med å legge hjørnesteinen for en bevegelse som idag kalles Human-Etisk Forbund. President av Teosofisk samfunn. Grunnlegger av frimurerlosjer for kvinner på de britiske øyer, og store deler av verden. Samarbeid med Michael Davitt og forgjengeren til det som senere ble IRA, en sentral aktør i «den blodige søndagen» i 1887.... Det var endog umulig for henne å bli fengslet som politisk fange i India – uten selvfølgelig å få støtte fra en advokat, som sånn tilfeldig hadde vendt tilbake fra Sør-Afrika og kjempet mot rasisme, og som vi kjenner som Mahatma Gandhi.

Enhver artikkel om henne blir derfor nødvendigvis såpass ekstremt krevende som denne.

En mulig forklaring er vel at alle som på en eller annen måte var involvert i det offentlige liv på denne tiden, ble historiske personer. Ettersom så mye skjedde på en gang. En tettpakket, en svært intens periode. Selv om dette ikke forklarer at hun ble den første kvinnelige president av Indias Nasjonale Kongress....

Og man føler liksom behov for å skrive noe, om Eleanor Marx, og streikelederen John Burns, Sidney Webb, etc.

Samtidig har det vært en intens leting etter referanser, som f.eks. statsarkivet i Hackney ovenfor. Mye av innholdet er hentet fra hennes egen selvbiografi, og hennes nære venner, deriblant William Stead. Ranværing 23. okt 2008 kl. 20:41 (CEST)

I denne setningen:

Det er ikke meningen å bygge en institusjon med streng og rigid disiplin og tvungen pertentlig adferd, men å åpne et hjem fylt med den geniale atmosfære av varmt kameratskap, av selvrespekterende frihet – den atmosfære som er så velkjent for alle som har vokst opp i den velsignede beskyttelsen i et lykkelig hjem, så fremmed, akk! for så mange av våre piker i Øst-London.

-er det brukt ordet genial om atmosfære, antar det er en feil oversettelse av det engelske genial som mer betyr koselig. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 21:00 (CEST)

Koselig er det rette ordet. Ranværing 23. okt 2008 kl. 21:47 (CEST)

Under «Referanser», hvor jeg siterte Annie Besants selvbiografi, la jeg inn en lenke til hele innholdet i Chapter XIV: THROUGH STORM TO PEACE, fra det engelske søsterprosjektet wikisource, slik at alle og enhver kan sjekke i hvert fall denne kilden, og verifisere sitatene. Utrolig nok tenkte jeg ikke på dette før nå. Er generelt skeptiske til lenker, fordi de har en tendens til å forsvinne. Men ikke denne! Ranværing 23. okt 2008 kl. 23:02 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. okt 2008 kl. 02:24 (CEST)

---