Wikipedia:Kandidatsider/Den store linesaken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den store linesaken[rediger kilde]

God framstilling av en fase i Lofotfiskets historie. Teknologiske sprang som skille mellom ulike grupper av fiskere høres ut som et tema som har gjentatt seg flere ganger i historien? Dette er visst den 41. kandidatartikkelen fra Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 08:36 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 08:36 (CET)
  2. For For Ranværing (d) 20. jan. 2019 kl. 00:54 (CET)
  3. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2019 kl. 01:42 (CET)
  4. For For Flott at noen skriver om dette, uten tanke på «egen nøtte og privat fordel»! --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 11:33 (CET)
  5. For For Semikolon (diskusjon) 21. jan. 2019 kl. 18:39 (CET)
  6. For For Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 20:11 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Frankemanns kommentar

Hei M O Haugen, for noen dager siden delte du opp den lange førstesetningen slik at det ble en ny setning: «Diskusjonen startet på begynnelsen av 1600-tallet og varte i rundt 200 år». Greit at den altfor lange setningen ble delt opp, men jeg synes at ordet «diskusjon» blir en for stor underdrivelse. Av kildene får en inntrykk av at dette på det nesten utartet til noe i nærheten av borgerkrig til havs. Jeg vet jo at vi skal bestrebe oss mot nøytral fremstilling og ikke bruke visse følelsesladede ord. Hva med «Uenighetene startet på...», «Stridighetene startet på ...», «Rivningene startet på ...» eller «Uoverensstemmelsen startet på...»? (Mange eksempler, men fint å ha en katalog med slike ord.) Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 09:49 (CET)

Enig i at det ble en underdrivelse. Kanskje «stridighetene»? Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 09:54 (CET)
OK! --Frankemann (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 13:52 (CET)
Erik jr.s kommentar

Bare litt småpirk akkurat nå: Overskrifter av typen «En tapt sak» og «Forordningen fra 1786 overtredes fra første stund» er litt dramatiserende, og ikke 100 % leksikalsk stil etter min smak. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2019 kl. 01:42 (CET)

Hei Erik d.y., jo det kan du forsåvidt ha rett i. Vi prøver oss frem, har laget et forslag til mer nøytrale overskrifter nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 09:37 (CET)
Trygve Nodelands kommentarer

1. Jeg fikk lyst til umiddelbart å kunne slå opp på Valbergflesan, men det er kanskje for smått for en artikkel?

Ja, det tror jeg nok er for smått. Tenk på det (ufattelige) store antallet slike skjær og grunner som finnes langs Norskekysten. --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

2. Det står at «Garn og line skulle være forbudt utenfor Brettesnes, imidlertid drev oppsitteren der, skipper Henrik Klæbo, med liner.» Burde det stå noe i retning av «...,men oppsitteren der, skipper Henrik Klæbo, trosset forbudet og drev likevel med liner.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:14 (CET)

Symbol OK.svg Ja, meningsinnholdet kommer klare frem med denne omskrivningen. Utført nå. --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

3. «Angivere» kunne vente seg belønning. Det er et sterkt og negativt ladet uttrykk. Er det et sitat?--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:19 (CET)

Symbol OK.svgJa, det kan du si, men det var omtrent slik det stod i boken. Har endret til «...de som ga opplysninger om ulovlig fiske kunne forvente seg belønning.» --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

4. Hva er en «værmann», i artikkelen benevnt i flertallsform som værmenn. Jeg vet jo hva det er idag, men den gang... --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:24 (CET)

Symbol OK.svg Værmann var rett og slett en som bodde i et fiskevær. Fant at boken Bindal - Gård og slekt hadde en fin ordliste. En trengte nok denne betegnelsen for å fortelle at dette var en spesialisert fisker, i motsetning til en bumann som var både fisker og gårdbruker, altså fiskerbonde. Om bumannen var same ble tittelen bufinne, det som senere benevnes Sjøsame.

5. Forordningen fra 1786:Det står at Colban, Krogh og Rathke forsøkte å lage ny lovgivning. Hva betyr dette? Jeg er ute etter på hvilket nivå denne lovgivningen skulle være. Er det en ny forordning? --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:36 (CET)

Ja, si det. Det står en del om dette i Lofotfiskets historie, blant annet under avsnittet Nordlandskommisjonen. Tror ikke kilden sa dette så klart, og dette førte jo ikke frem selv om den hadde store ambisjoner for omfattende endringer i hele næringskjeden fra fiske til omsetning, kjøp og salg. --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

6. Det står at «Et annet forhold var at handelsborgerne fikk eiendomsrett på visse linsettingene.» Her mangler det kanskje et «av», men hva er en «lin(e)setting»?--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:40 (CET)

Symbol OK.svg Takker, manglende ord og ikke lett uttrykk å forstå. Men en linesetting er altså linen fysisk der den står i vannet, eller selve bruket tatt opp av sjøen med all fisken. Noen skulle altså få fangsten fra en hel line. --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

7. Hva er en «politiforanstaltning»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 10:59 (CET)

Symbol OK.svg Tja, kan det være lokale politivedtekter? Ser i alle fall at Google gir flere treff på ordet i eldre dokumenter. Så jeg tror vi beholder termen slik kilden brukte den. --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)

8. Ingress:

Konfliktgrensene trekkes meget fortjenstfullt frem i ingressen, men ikke så klart at jeg helt henger med i svingene. Jeg ber derfor om at teskjeen tas i bruk. Dersom jeg har forstått det riktig kunne de aktuelle deler av ingressen formuleres omtrent slik:

Embetsmennene, spesielt lensherrene og senere amtmennene i Nordland, tok fiskerallmuens side og nedla forbud mot linefiske. Senere ble forbudet erstattet med begrensninger for bruken. Både forbudet og begrensningene viste seg vanskelig å håndheve. Konfliktene ute på havet og i fiskeværene, med ufred og bannskap, var imidlertid problemer som embetsmennene tok alvorlig. Samtidig var det embetsmenn på lavere nivå som støttet linefiskernes sak. Disse embetsmennene drev ofte selv med linefiske.
Senere kom restriksjoner på både garn- og linefiske. Det var særlig Joachim de Knagenhielm som gikk inn for begrensninger, slik fiskerallmuen hadde ønsket det i 1772. Imidlertid var det flere fiskere og embetsmenn på lavere nivå, som under lofotfisket fortsatt trosset reglene. Knagenhielm og sentrale myndigheter i København, ila linefiskerne strenge straffer. Det ble satt ned en kommisjon for å utarbeide nye regler, og alle parter ble hørt. Men de nye reglene ble ikke håndhevet av Knagenhielms etterfølgere. Dette gjaldt selv om myndighetene av statistikken kunne se at utbyttet av fisket økte mye, med en delvis overgang til linefiske.
Symbol OK.svg Enig med din omskrivning som gjør forståelsen letter. Har satt inn dine forsalg over.

Det jeg dessuten kunne tenke meg var at ufred og bannskap ble satt i anførsel i ingressen, men selvsagt i et helt nøyaktig sitat. I våre dager blir man vel litt overrasket over at dette er et hensyn for lovgiverne. Ikke desto mindre er det en meget interessant illustrasjon av samtiden, så takk for den! Det er mulig at man kan skrive lavere embetsmenn, men jeg synes det er bedre å skrive embetsmenn «på lavere nivå». Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 11:30 (CET)

Dessverre, disse bøkene har jeg ikke her så jeg kan ikke garantere et korrekt sitat. Men det er altså to bøker som nevner dette med banning. Enig det er fascinerende at embetsmennene, sikkert da spesielt prestene, helt konkret var redde for Guds straff om det ble bannskap ute på havet. Og dette var jo en svært viktig inntektskilde både for landsdelen og for nasjonen, så om Gud ble vred kunne alle komme til å lide.
Tusen takk for grundig gjennomlesning Trygve Nodeland! Håper du synes dette var like interessant å lese som jeg syntes det var å skrive artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:32 (CET)
Ulf Larsens kommentarer

Dette er en gjennomgående ordsammensetning hos Frankemann: «Imidlertid var ikke saken over med dette». For meg klinger det dårlig, og jeg vil heller skrive følgende: «Saken var imidlertid ikke over med dette.». Grunnen til at jeg tar det opp er at jeg oppfatter det som systematisk, og at jeg mener det er dårlig språk. Så, om jeg har rett (noe som ikke er selvsagt) så bør ikke setningen begynne med Imidlertid, men begrepet bør komme inne i setningen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 19:10 (CET)

Hei Ulf Larsen, ja altså det er vel slik at en legger seg til noen vaner og uvaner når det gjelder setningssyntakser. Dette er vel en av mine mest gjentatte floskler, men jeg er egentlig usikker på hvor dårlig språk dette er. Forsøk slike setninger som «Imidlertid var ikke», «Imidlertid oppstod det», etc. på Google, og du får mange treff. Men du må gjerne skrive om disse, bare fint å få inn variasjon, spesielt om det er flere slike setninger i samme artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 19:26 (CET)
For ordens skyld så er jeg ikke særlig god i norsk, og meg er dette basert på at det klinger dårlig, andre kan kanskje mene noe annet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 19:39 (CET)

At Frankemann har løftet frem denne saken anser jeg som svært fortjenstfullt, dette er en viktig del av historien om Norge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 20:13 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2019 kl. 17:01 (CET)