Värjemålsed

Värjemålsed (vergemålsed) var i Sverige en ed som en part i en rettegang kunne avlegge ifølge rettegangsloven av 1734. Dette skyldtes at det ble ansett som utilfresstillende å dømme til den anklagedes ulempe om denne til viss grad hadde kunnet styrke sine opplysninger ved rettsforhandlingen.^{[trenger referanse]}

I loven fantes derfor muligheten for den svarende å bekrefte sin beneklelse til det den anklagende påstod, ved å verge seg med en ed.^{[trenger referanse]}

Edgangen var ikke en måte å frembringe noe bevis, ettersom den svarende ikke behøvde å bevise at det som ble påstått ikke var sant. Det var i stedet en måte å tvinge en svarende fra å avstå fra å nekte dersom man mistenkte at denne kanskje ikke talte sant.^{[trenger referanse]} Sverget den svarende ikke eden, ble syylden ansett som bevist. Man fikk imidlertid ikke benytte dette tvangsmiddel i noen større utstrekning ettersom man ville bevare edens betydning, som i prinsipp ble ansess som ukrenkelig.^{[trenger referanse]}

Kilder

• Ed i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)

Autoritetsdata