Vurdering for læring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vurdering for læring er et konsept som springer ut fra Kunnskapsløftet, og er en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet fra 2010.

Vurdering for læring innebærer at eleven i tillegg til tilbakemelding på sine arbeider også får "fremovermelding". Eleven skal både oppnå en erkjennelse av hvor han står, og hva som må til for å komme videre mot et definert mål.

Vurdering i skolesammenheng[rediger | rediger kilde]

Vurdering handler om å trekke slutninger om elevers læringsprosesser, fremgang og læringsutbytte. ifølge [1]. Vurdering er prosessorientert og tar i bruk ulike vurderingsverktøy, som følger elevens læringsprosess. Vurderingen følger elevenes læringsprosess slik at fremgang og læringsutbytte blir formet i lys av denne vurderingen. Dette kalles formativ vurdering. Vurdering presenterer ifølge Smith ikke en absolutt bedømmelse av elevens læring, men er et resultat av en forståelse vi danner oss om elevenes læring basert på den informasjon som er samlet inn. Måten vi presenterer vurderingen på, for eleven, er den som har størst betydning i samspillet mellom vurdering og motivasjon. Det er vurdering som kommunikasjon mellom lærer og elev som står i fokus. Da det viser seg at det er denne formen for vurdering som hjelper eleven til å finne motivasjon og til å komme videre i læringsprosessen, ifølge Smith.

Vurdering av læring - sluttvurdering[rediger | rediger kilde]

Sluttvurdering i fag:

Utdanningsdirektoratet viser til at sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i fag i læreplanverket, jf. § 3-3. Sluttvurdering gis av læreren i det enkelte fag i form av en standpunktkarakter. Den enkelte lærer har en betydelig grad av frihet når standpunktkarakterer skal settes. I begrunnelsen av en sluttkarakter skal det nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette innebærer at det må gis en konkret beskrivelse av elevens kompetanse. Ved fastsetting av standpunktkarakter er det elevens sluttkompetanse som skal vurderes, ut fra det som er forventet på dette tidspunktet. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn, unntatt i kroppsøving i grunnskolen, jf. § 3-3. Vurdering av orden eller atferd skal holdes atskilt fra vurdering av elevens kompetanse i fag, jf. § 3-5. Ved en eventuell klage overprøver klageinstansen ikke lærerens skjønn, men vurderer kun om regelverket er fulgt. Derfor må læreren kommunisere utad hvordan vurderingen er gjort.

Motivasjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange måter å definere motivasjon på, avhengig av sammenheng og kontekst. I forbindelse med læring, og vurdering for læring kan motivasjon for eksempel defineres på følgende måte: "Motivasjon er drivkraften bak all aktivitet. Den er prisen vi er villig til å betale for å oppnå noe". Denne definisjonen er utformet av Smith i artikkelen Samspillet mellom vurdering og læring (2007).

Når det gjelder motivasjon for læring er viljen til å lære en viktig faktor. Før vi kan begynne å snakke om motivasjon, må elevene være åpne for læring, de må ha en vilje for læring. Når viljen er til stede kan man danne interesse for det som skal læres (faget, temaet). Det finnes to typer interesser; 1) situasjonsinteresse og 2) individuell interesse. Situasjonsinteresse oppstår når eleven føler seg velkommen, akseptert og trygg i læringssituasjoner. Når situasjonsinteressen er til stede kan man begynne å utvikle den individuelle interessen for faget/det som skal læres. Utvikling av elevenes individuell interesse avhenger allikevel av at læreren har gode didaktiske kunnskaper. Man kan ikke forvente at alle elever har like stor interesse for alle fag, men når eleven har utviklet en individuell interesse for faget så kan eleven i større grad styre læringsprosessen selv. En elev som har utviklet individuell interesse for faget kan sies å være indre motivert.

Vi [hvem?] skiller mellom tre hovedtyper motivasjon, det er indre motivasjon, ytre motivasjon og en følelse av plikt. Som lærer i skolen vil man møte elever som faller innenfor alle disse kategoriene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kari Smith, 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Smith, Kari., "Kap. 1. Samspillet mellom vurdering og motivasjon" i Dobsen, Eggen, og Smith, (red.):Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering, 2009. Gyldendal Akademisk. ss. 23-38