Vitenskaps- og teknologistudier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vitenskap- og teknologisstudier er et tverrfaglig felt som studerer hvordan sosiale, kulturelle og politiske verdier påvirker vitenskapelig forskning og teknisk innovasjon, og hvordan disse i sin tur påvirker samfunnet, politikk og kultur.[1]

STS fokuserer på forklaringen og analysen av vitenskap og teknologi som en kompleks samfunnsmessig konstruksjon hvor samfunnet påvirker kunnskaps-, politiske og etiske spørsmål. Vitenskap og teknologi blir sett på som verdiladede sosiale prosesser som finner sted i spesielle kontekster som er formet av og som former menneskelige verdier.[2]

Forskningsfeltet vitenskap- og teknologistudier var tidligere delt i to forskjellige felt:

  • Vitenskap- og teknologistudier
  • Vitenskap, teknologi og samfunnsstudier

Førstnevnte prøvde å forstå vitenskap og teknologi som en handling bestående av sosiale og materialistiske elementer. Sistnevnte så på de sosiale problemstillingene knyttet til utvikling av teknologi. Omfanget av disse forskningsfeltene ekspanderte slik at forskjellene ble mindre.[3] I dag ser man på vitenskap- og teknologistudier og vitenskap, teknologi og samfunnsstudier som forskjellige navn på forskningsfeltet STS.[4]

Teorier i vitenskaps- og teknologistudier[rediger | rediger kilde]

Forskere som studerer vitenskap- og teknologistudier har utviklet flere teorier for å forklare dette forskningsfeltet. De forskjellige teoriene som har oppstått er viktige for å forstå de forskjellige tilnærmingene som eksisterer. Denne delen av artikkelen kommer til å gi en kort beskrivelse av flere av teoriene.

De to mest kjente teoriene er aktør-nettverksteori (ANT) og sosial teknologikonstruksjon (SCOT). [5]

Disse teoriene tar for seg en mikroanalyse av utvikling av teknologi. Analyse på et slikt nivå kan bli sett på som mangelfull. Forskere innen feltet har i den senere tid kommet opp med blant annet instrumentalisme som er en teori som skifter fokus fra mikro til makro, hvor samfunnet som helhet blir analysert for å forklare utvikling og utforming av teknologi. [6]

Andre teorier som blir brukt innen vitenskap- og teknologistudier er:

  • Feministisk epistemologi
  • Sosiologi av vitenskapelig kunnskap
  • Etnometodologi
  • Strong Programme

Aktør-nettverksteori[rediger | rediger kilde]

Aktør-nettverksteori er en sosial konstruktivistisk tilnærming innen vitenskaps- og teknologistudier som er utviklet av blant annet Michel Callon og Bruno Latour. Den forklarer hvordan forhold mellom ulike aktører fungerer og henger sammen. Aktører kan være mennesker eller ikke-menneskelige enheter som er koblet sammen i et nettverk. Disse påvirker hverandre gjensidig og er engasjert i konflikt og forhandlinger med hverandre. [7] ANT-teoretikere argumenterer for at teknologi er betinget, et resultat av strategier og taktikker som benyttes av nøkkelaktører.[8]

Sosial teknologikonstruksjon[rediger | rediger kilde]

Sosial teknologikonstruksjon [ (SCOT) ble for første gang omtalt i en artikkel av Trevor Pinch og Wiebe Bijker i 1987.[9] Bijker et al. fremhever at den teknologiske utviklingen er multidimensjonal og på et gitt tidspunkt kan det være flere forskjellige konkurrerende varianter av samme teknologi som kjemper om å overleve.[10] Videre påpeker Bijker et al. at det vil være problemer knyttet til de forskjellige variantene og det er forskjellige sosiale grupper med interesse for teknologien som er med på å bestemme hvilke problemer som er mest relevant.[11] Dragkamper mellom de forskjellige gruppene vil oppstå i et forsøk på å få mest mulig innflytelse over hvilke problemer som er mest relevant.[12] Feenberg skriver i en artikkel fra 2008 at for å forstå i teknologi i lys av SCOT er det viktig å se på innflytelsen til de forskjellige sosiale gruppene i utviklingstadiene av teknologien.[13]

Instrumentalisme[rediger | rediger kilde]

Instrumentalisme baserer seg på kritisk teori og fokus for analyse ligger på makronivå, hvor kulturelle verdier og historie blir en del analysegrunnlaget.[14] Instrumentalisme kan deles inn i to deler: primærinstrumentalisme og sekundærinstrumentalisme.[15] Primærinstrumentalisme omhandler de minste elementene som er med på å bygge opp en gjenstand, og disse blir ansett til å ha relativt få sosiale og kulturelle begrensninger. Sekundærinstrumentalisme er når disse elementene blir satt sammen til en større gjenstand, og ifølge instrumentalisme er det i dette stadiet de sosiale og kulturelle aspektene vil sette begrensninger i hvordan den ferdige gjenstanden blir formet.[16] Målet med instrumentalisme er å forklare hvordan teknologi bestående av de samme elementene kan bli formet ulikt av forskjellige kulturer.

Feministisk epistemologi[rediger | rediger kilde]

[ Feministisk epistemologi er en retning innen epistemologi som fokuserer på hvordan kjønn påvirker vår oppfatning av hva kunnskap er. Den identifiserer måter dominerende oppfatninger i samfunnet påvirker kunnskapsanskaffelse og kunnskapsdeling i praksis og hevder at dette skjer på en måte som er systematisk til ulempe for kvinner som gruppe.

Det mest sentrale begrepet innen denne teorien er lokalisert kunnskap. Hva som er kjent og måten det er kjent på reflekterer situasjonen eller perspektivet til den som besitter kunnskapen. Relasjoner til andre som besitter kunnskap er også sentralt i denne teorien.[17]

Sosiologi av vitenskapelig kunnskap[rediger | rediger kilde]

Sosiologi av vitenskapelig kunnskap (SKK) studerer vitenskap som en sosial aktivitet, med fokus på sosiale vilkår og effekter forårsaket av vitenskap, sosiale strukturer og prosesser forårsaket av vitenskapelig aktivitet. Sosiologer av vitenskapelig kunnskap studerer utvikling av vitenskapelige felt og forsøker å forklare hvorfor en tolkning lykkes fremfor en annen på grunn av ytre sosiale og historiske omstendigheter. De mest kjente utøverne i dette feltet er Gaston Bachelard, David Bloor, Paul Feyerabend, Elihu M. Gerson, Thomas Kuhn, Susan Leigh Star, Anselm Strauss og Harry Collins.

Etnometodologi[rediger | rediger kilde]

Etnometodologi var en teori som ble utviklet av Harold Garfinkel på midten av 1950-tallet.[18] Denne teorien blir brukt i vitenskap-og teknologistudier og er en måte å etterforske forbindelsene mellom forskjellige praksiser i et samfunn, og kunne gjøre rede for disse praksisene.[19]

Ifølge George Psathas er det fem forskjellige typer av etnometodoliske studier:[20]

  • Organisering av praktisk informasjon og handling
  • Samtaleanalyser
  • Samtaleanalyser i forskjellige organisasjon og institusjoner, man ser på samtaler i lys av hvor de ble laget
  • Studier av arbeid, arbeid refereres i denne sammenheng til alt som har med sosiale aktiviteter å gjøre
  • Essensen av arbeid

Strong Programme[rediger | rediger kilde]

Strong Programme er en variasjon av teorien om sosiologi av vitenskapelig kunnskap (SKK) særlig knyttet til David Bloor, S. Barry Barnes, Harry Collins, Donald Angus MacKenzie og John Henry. Programmet består av David Bloors fire prinsipper:[21]

  • Kausalitet - psykologiske, sosiale og kulturelle forhold som påvirker kunnskapspåstander
  • Habilitet - undersøker om kunnskapspåstander er vellykkede eller mislykkede
  • Symmetri - er samme type forklaringer brukt om vellykkede og mislykkede kunnskapspåstander?
  • Refleksivitet - den må være gjeldende for sosiologi

STS i Norge og Norden[rediger | rediger kilde]

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.

I Norge finner man senter for teknologi og samfunn, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Senteret er en del av institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT), som er underlagt det humanistiske fakultet. Senteret har som oppgave å forske, undervise og formidle STS, ved blant annet å undersøke samspillet mellom samfunnsendring og teknologisk utvikling, kulturell endring og vitenskapelige nyvinninger, politiske utfordringer og ekspertkunnskap, og institusjonsbygging og -endring.[22] Senteret tilbyr flere bachelor-emner, et årstudium og et masterprogram.[23] Senteret er tverrfaglig og forskningen er delt inn i fem ulike kategorier:

  • Biopolitikk og bioteknologi
  • Energi, miljø og klima
  • Innovasjon, design og forbruk
  • IKT, kunnskap og kultur
  • Miljøhistorie

Ved Universitetet i Oslo (UiO) finner man Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).[24] Senteret arbeider med forskning, undervisning og formidling innenfor fagfeltene:

  • Innovasjon
  • Vitenskap, teknologi og kultur

TIK samarbeider med flere andre universiteter i Europa, derav blant annet Universitetet i Aarhus og Universitetet i Linköping. Samarbeidet omhandler en master i europeisk vitenskaps-teknologi og samfunnsstudier.

Den 24. april 2013 avholdt KULT sammen med TIK sitt første nordiske STS konferanse, hvor målet var å gi nordiske forskere innen vitenskap- og teknologistudier en mulighet til å utveksle forskning og resultater.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

  • Sismondo, Sergio (2010). An Introduction to Science and Technology Studies (Andre utgave utg.). United Kingdom: John Wiley & Sons. ISBN 978-1-4051-8765-7. 
  • Lynch, Michael (1993). Scientific Practice and Ordinary Action: Ethnomethodology and Social Studies of Science (første utgave utg.). United States of America: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-43152-1. 
  • Cutcliffe, Stephen H (2000). Ideas, Machines and Values: An Introductory Overview of Science, Technology and Society Studies (første utgave utg.). United Kingdom: Rowman & Littlefield publishers, inc. ISBN 0-7425-0066-7. 
  • Trevor, J, Pinch & Bijker, Wiebe, E (1987). Bijker, Wiebe, E,. Hughes, Thomas, P & Pinch, Trevor, red. The Social Constructions of Technological Systems: New Directions in the Sociology and History of Technology (første utgave utg.). United States of America: MIT Press. ISBN 0-262-02262-1. 
  • Psathas, George (1995). «“Talk and social structure” and “studies of work”». Human Studies. 
  • Klein, Hans k & Kleinman, Daniel Lee (2002). «The Social Construction of Technology: Structural Considerations». Science, Technology & Human Values.