Visby sjørett

Visby sjørett (også kalt Gotlands sjørett) var en nedertysk samling av sjølover og regler som ble brukt i Nord-Europa på 1500 og 1600-tallet. Samlingen ble for første gang trykt i København i 1505 av Godfried von Gemen. Han kalte samlingen "Den høyeste av alle sjølover". Visby sjørett er sammensatt av flere lovverk: Ordinancie, Rôles d’Oléron og deler av Lübeck bylov.

Historie

Visby sjørett bestod av lover fra det 13. og 14. århundret. Etter at den første utgaven av lovverket ble trykt i 1505 i København, kom 2. utgaven ut i 1532 og ble trykt i Amsterdam. I den andre utgaven av Visby sjølovene var det blitt utelatt 5 paragrafer fra 1. utgaven. Den 3.utgaven av Lübeck i 1537 inneholdt et stort antall av disse artiklene. Ut over dette blir versjoner av Visby-lovene nedskrevet av andre ut over 1500-tallet og 1600-tallet. For eksempel så er det slik at Visby-lovene ble en del av dokumentene i Balfour’s Practicks «The sea lawis collectit furth of the actis of parliament, the praqtiques, the lawis or Oleron, and the lawis of Wisbie, and the constitutionis of Froncois King of France, annis 1543, 1557» ferdigstilt på 1560 og 1570-tallet.

Opprinnelse

Visby sjørett (Gotlands sjørett) har fått sitt navn og sin tittel ikke på bakgrunn av at sjølovene opprinnelig stammer fra Visby. Ingen av disse sjølovene ble altså lovfestet i Visby, men inneholder derimot lover som er lovfestet andre steder. En mulig forklaring på tittelen Visby Sjørett er at manuskriptet Von Gemen baserte lovsamlingen sin på, befant seg på Visby i Gotland. Kanskje på samme måte som et eksemplar av Rôles d`Oleron ble bevart på Ôleron i Frankrike. Og dermed ble samlingen i ettertid kjent som Visby sjølover.

Innhold

Visby Sjørett er en samling som består av 66 ulike lover frem til tredje utgave av samlingen der man utvidet til 72 ulike lover. Disse lovene omhandler generelt artikler om å kaste last over bord for å lette på vekten slik at skip kunne bli lettere under dårlige værforhold og om refundering av skader på skip i tillegg til skipsleie og plikten til å betale full frakt etter skip som hadde forlatt havnen og reist. I tillegg så sier lovene noe om ansettelse av nye personer på skip og utbetaling av lønn. Konsekvenser av og ikke utføre det jobben krever. Den økonomiske håndteringen og refunderingen av skadet last som er blitt kastet over bord. Hvordan man skal handle i ulike situasjoner i forhold til hvilken rang man har blant mannskapet. Hvordan man skal handle i forhold til når skipet man jobber på ligger til kai for å laste last mm. Disse 66 lovparagrafene er gjengitt i boken Gotland Sea law og er publisert av Twiss. Den er oversatt til engelsk fra nedertysk. Som nevnt ovenfor omhandler paragrafene ett vidt spekter av situasjoner som involverer skip, mannskapet om bord, varene som fraktes og forhold som angår handelsmennene. Lovene varierer i omfang og størrelse, og enkelte tolkninger kan forstås forskjellig.  

Enkelte gjelder spesifikt for ett avgrenset geografisk område, mens andre er “universelle”. De fleste kan finnes i omtrentlig samme format i andre lovtekster, altså er de ikke unike i seg selv, noe som tyder på at behovene som lovparagrafene dekker strekker seg ut over ett større område.  

Mange av paragrafene bruker betegnelser som Twiss har oversatt som master, pilot, mate og mariners. Disse kan oversettes til kaptein, pilot er den personen som guider skipet gjennom de vanskeligste farvannene og sjømenn av lavere rang.  

De 14 første lov artiklene, med unntak av nummer 7, er også å finne i lovteksten av Lübeck, som er et annet sett med sjølover.  

Den 7. artikkelen som man ikke finner skrevet i andre lovtekster, omtaler situasjoner der man i nødstilfeller, det være seg storm eller lignende, ser seg nødt til å kaste varer over bord. I så tilfelle skal det kompenseres ut ifra hvor mye man regnet med å selge lasten for. Denne paragrafen er av innhold lik den artikkel 11, men den følgende delen skiller seg fra den, likeledes artikkel 114 av Lübecklovene. Det som er spesielt med denne lovparagrafen er formuleringen i den andre halvdelen. Varenes verdi skal vurderes av “eksperter”, dernest veier dem opp mot verdien på skipet samt de varene som ble spart, og eieren av lasten må betale en avgift, en såkalt skipslastavgift, lik den han ville fått hvis varene hadde blitt solgt til kapteinen på skipet.  

Eksempler på lover fra The gotland sea-laws

Artikkel 52: likeledes, ett skip som kommer fra Skagen eller fra Norge, skal de losse av innen 14 dager, og betale avgift, og det samme med alle skip som kommer.

Artikkel 53: likeledes, ett skip som kommer fra Hamburg, eller fra ett annet sted, skal de losse av innen 8 dager, og betale avgift.   

Litteratur

• Frankot, Edda (2007). «Medieval Maritime Law from Oléron to Wisby». Communities in European History: Representations, Jurisdictions, Conflicts. Pisa: Pisa University Press. s. 151–172. ISBN 9788884924629. 
• Frankot, Edda (2012). «Of Laws of ships and shipmen». Medieval Maritime Law in Urban Northern Europe. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 9780748668076. 
• Edda Frankot (2015). «De “Ordinancie van Staveren” en het Hanzeatisch zeerecht». It Beaken. 77: 1–23. 
• Twiss, Travers (1876). The Black Book of the Admiralty. 4. London.