Vinterblandingslag
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Vinterblandingslaget (engelsk: winter mixing layer – WML) er det laget i tempererte og kalde hav som omrøres i løpet av vinteren. Denne omrøringa er avgjørende for å bringe næringsstoffer opp til overflata og oksygen til dypere lag.
Når overflatelaget avkjøles om høsten og vinteren, synker det ned på grunn av sin økte tetthet og blandes med vannmassene under, slik at det dannes et relativt mektig sjikt som er homogent med hensyn til temperatur og saltholdighet. I hav på våre breddegrader kan vinterblandingslaget variere fra under 200 m til flere hundre meter. Under dette dypet ligger en vanligvis skarp gradient mot et permanent dyplag som enten er vesentlig saltere eller vesentlig kaldere og derfor ikke omrøres. Denne grenseflata kalles den permanente pyknoklinen.
I den grunne Nordsjøen når vinterblandingslaget helt til bunns, bortsett fra i den mye dypere Norskerenna. Bare i ekstra kalde vintre kan overflatevann nå ned i bunnen på Norskerenna og fornye vannmassene der.
Også andre faktorer har betydning for dannelsen av vinterblandingslaget. Mye vind øker beveglesen i vannmassene og øker derfor tykkelsen på vinterblandingslaget. Saltholdigheten har også mye å si, ettersom saltere vann er tyngre. I de delene av Norskehavet som mottar salt atlanterhavsvann går vinterblandingslaget mye dypere (500 m) enn i områdene nærmest norskekysten (100 m), som får ferskere vann via Den norske kyststrømmen.
Spesielt dyp vinteromrøring skjer i hav der det legger seg is om vinteren. Bare en liten del av saltet fryser inn i isen, slik at vannet umiddelbart under isen blir svært salt og dessuten kaldt. I Arktis og Antarktis kan vinterblandingslaget bli flere tusen meter dypt.
Fordi konsentrasjonen av næringssalter øker med dypet, har tykkelsen på vinterblandingslaget betydning for hvor mye næringsstoffer som skal være tilgjengelig for planktonvekst påfølgende vekstsesong. Utover våren gjør soloppvarminga at det dannes en temperaturgradient i vinterblandingslaget, slik at det gradvis oppstår et øvre blandingslag der planktonet får sin våroppblomstring.