Vinge-gjerde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MiG-17 hadde tydelige vinge-gjerder
Nærbilde av vinge-gjerdene på en østtysk luftforsvars Su-22

Vinge-gjerde, også kjent som et grensesjiktgjerde eller en grensesjiktfanger, er en fast aerodynamiske innretning festet til vingen på et fly. Vinge-gjerder er ikke det samme som winglets, men er flate plater festet til overflaten på de øvre flatene av en vinge, parallell med luftstrømmen. De er mye brukt på fly med bakovervendte vinger. De hindrer luftstrøm langs vingespennet, og hindrer at hele vingen steiler samtidig.

Når fly med bakovervendte vinger sakker farten og nærmer seg vingens steilefart, vil vinkelen på forkanten skyve noe av luftstrømmen til siden, mot vingetippen. Denne prosessen er progressiv; luftstrøm på midten av vingen er ikke bare påvirket av vinkelen på forkanten, men også luftstrømmen via vingespennet fra vingeroten. På vingetippen hender det at luftstrømmen bare er langs vingespennet, istedenfor parallell med kordelinjen, som betyr at den effektive lufthastigheten blir mye mindre enn steilehastigheten. Fordi bakovervendte vingers geometri typisk plasserer vingetippene bak tyngdepunktet (CG), vil løft som blir produsert på vingetippene gjøre at flyet pitcher nedover. Når vingetippene steiler, vil både løftet og nedover-pitchingen plutselig forsvinne. Når nedover-pitchingen forsvinner, vil nesen på det tidligere balanserte flyet stige, angrepsvinkelen øke, og en større del av vingen vil steile. Resultatet er en rask og kraftig «pitch-up», etterfulgt av en komplett steil. En veldig vanskelig situasjon å komme seg ut av. Den såkalte «Sabre dansen» var grunnen til at mange amerikanske jagerfly av typen F-100 Super Sabres krasjet, og er et godt eksempel på denne oppførselen.[trenger referanse]

En polsk Sukhoi Su-20 hvor man ser relasjonene mellom vinge-gjerdene og vingen

Vinge-gjerder forsinker, eller fjerner denne effekten, ved å hindre luftstrøm langs vingespennet fra å strømme for langt langs vingen og øke farten. Når luftstrømmen treffer gjerdet, blir luften sendt tilbake over den samme overflaten. Lignende løsninger inkluderer et snitt i forkanten, som på Avro Arrow, eller slats, som på de siste versjonene av North American F-86 Sabre.

Wolfgang Liebe, som er kjent for å ha oppfunnet vinge-gjerder, tok patent på det i 1938 mens han jobbet med Messerschmitt Me.109B[trenger referanse]. Etter Andre verdenskrig ble sovjetiske militærfly-designere kjent for å bruke vinge-gjerder, og brukte de på fly som Mikojan-Gurevitsj MiG-15 og Tupolev Tu-22M.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]