Hopp til innhold

Vilde Tuv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vilde Tuv
Født1986Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMusiker, låtskriver Rediger på Wikidata
MorElin Eriksen Ødegaard
Nasjonalitetnorsk
UtmerkelserSpellemannprisen i elektronika (2021; tema for: Spellemannprisen 2021)[1]

Vilde Eriksen Tuv (født 1986) er en norsk artist, låtskriver og musikkprodusent fra Bergen.[2]

Hun er kjent som et «enkvinnesorkester» som spiller gitar og trommer samtidig, samt for sine særegne tekster og melodier.[3][4][5]

Hun fikk NOPA-stipendet i 2014 for «Mine Armer».[6] Debutalbumet hennes D' meg (2016) ble nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen indie.[7] Etter utgivelsen av D' meg flyttet Tuv til København, der hun virket som DJ.[8][9] Etter tre år i København flyttet hun i 2018 tilbake til Bergen, hvor hun fullførte albumet Melting Songs, utgitt i 2021 på hennes egen label Poesy.[10] Albumets kombinasjon av blokkfløyte og trance møtte gode kritikker.[11][12][13][14][15] For albumet vant hun Spellemannprisen 2021 i klassen elektronika[16][17][18] og ble i tillegg nominert til Edvard-prisen 2022 i klassen utfordrer.[19]

Sammen med forfatter Anna Kleiva laget hun bestillingsverket Solplomme til Dei Nynorske Festspela i Ørsta i 2023.[20] For utgivelsen av verket, ble de to nominert til Edvard-prisen 2025 i åpen klasse.[21]

Teaterstykket Smeltasang, der Tuv var komponist og utøver, vant Heddaprisen i 2025.[22][23]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • D' meg (2016)
  • Melting Songs (2021)
  • Themes for The Ugly Stepsister (EP, 2025)
  • Truthbomb (2025)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Spellemannprisen, spellemann.no[Hentet fra Wikidata]
  2. Musikk, Anmeldelse av Åsa Opedal · Foto: Cecilie Danbow · 6 november 2018 kl 13 19 · Anmeldelse / (6. november 2018). «Vilde Tuv ga blokkfløyta en sentral rolle i sin egen sakkosekkfest». Subjekt. Besøkt 29. april 2019.
  3. «Stort intervju med Vilde Tuv: – Det er skam som veileder meg. Jeg skammer meg veldig mye».
  4. «Endelig innfrir Vilde Tuv forventningene». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 29. april 2019.
  5. http://familiar-studio.com, Familiar Studio-. «Vilde Tuv». Kunsthall Stavanger (på engelsk). Besøkt 29. april 2019.
  6. «NOPA-stipendet». nopa.no. Besøkt 13. april 2020.
  7. Fold, The. «Spellemann // Årets Nominerte (2016)». Spellemann. Besøkt 29. april 2019.
  8. Holtmon, Johannes (5. november 2018). «Vilde Tuvs planetarium». ballade.no. Besøkt 29. april 2019.
  9. «Vilde Tuv har de siste tre årene oppsøkt undergrunnsmiljøer i København». www.bt.no (på norsk). Besøkt 29. april 2019.
  10. «Vilde Tuv er tilbake – tro mot seg selv og ikke til å kjenne igjen». nattogdag.no. 7. mai 2021. Besøkt 12. februar 2022.
  11. «På sin nye plate har hun erstattet stemmen med blokkfløyte». www.bt.no. Besøkt 16. mai 2022.
  12. «Resident Advisor - Vilde Tuv Melting Songs». «Poised and regal - like a sunburst breaking through a rift in the clouds.»
  13. «Blokfløjten har langt om længe fået sit rampelys». Politiken (på dansk). 15. mai 2021. Besøkt 16. mai 2022.
  14. «En ordlös poetisk sammansmältning av elektronik och naturromantik». gaffa.se (på svensk). Arkivert fra originalen 16. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022.
  15. read, MagazineReviews·2 min. «With ‘Melting Songs’, Vilde Tuv sings folksongs at the rave». The Playground (på engelsk). Besøkt 16. mai 2022.
  16. «Disse fekk Spellemannprisar for 2021». nrk.no. 22. april 2022. Besøkt 22. april 2022.
  17. «Dette er årets Spellemannpris-vinnere». www.vg.no. Besøkt 16. mai 2022.
  18. Losnedal, Oda Tvedt, Marthe Hjelmeland (23. april 2022). «(+) Prisdryss over Bergen på nattens spellemann». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 16. mai 2022.
  19. «Disse er nominert til EDVARD-prisen 2022». tono.no. 30. juni 2022. Besøkt 4. juli 2022.
  20. «Det brenner!». vinduet.no. 22. september 2024. Besøkt 6. juli 2025.
  21. «Disse kan vinne Edvard-pris i 2025». tono.no. 26. juni 2025. Besøkt 6. juli 2025.
  22. «Smeltasang». hedda-mono-heddaprisen.vercel.app. Besøkt 15. juli 2025.
  23. Gilje, Helle Løkken (16. juni 2025). «Heddaprisen 2025». NSF. Besøkt 15. juli 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]