Vildandens sång

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Vildandens sång» eller «Vildandens klagan» eller bare «Vildanden» er en meget populær svensk slager fra 1950-årene i Thory Bernhards innspilling. Sangen blir iblant oppgitt å være tradisjonell, det vil si å ikke ha kjent opphavsmann, men være nedtegnet av kapellmester Leon Landgren. Iblant blir Johan Bernhard Gauffin angitt som tekstforfatter og Elna Nilsson-Rydman som komponist.

Teksten skildrer en stakkars hunnand, hvis partner blir skutt.

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Om våren vi reiste tilbake til Norden
    og hekket i sivet en fredsplass på jorden,
    der bygde vi hjem,
    snart de små trillet frem.
  2. En aften så stille vi svømte i sivet,
    en båt kom mot stranden for oss gjaldt det livet.
    En jeger vi så,
    og vi skjermet de små.
  3. I samme minuttet det tordnet og lyste,
    min make ble skutt her hans blod fløt fra brystet.
    Jeg manede nå
    straks til flukt mine små.
  4. De kjære som flyktet jeg ei kunne følge
    min sårede vinge jeg ei kunne dølge.
    I dypet jeg fór
    bort fra menneskers jord.
  5. Og siden jeg fór i det fjerne og nære
    og søkte de små de som var meg så kjære.
    Men ingen jeg fant
    nå har jeg mistet alt.
  6. For mennesker vokt deg jeg lærte av dette
    nå svømmer jeg sakte med vinger så trett.
    Til ensomme ø drar jeg nå for å dø,
    til ensomme ø i dens fred vil jeg dø.