Vildandens sång
Utseende
«Vildandens sång» eller «Vildandens klagan» eller bare «Vildanden» er en meget populær svensk slager fra 1950-årene i Thory Bernhards innspilling. Sangen blir iblant oppgitt å være tradisjonell, det vil si å ikke ha kjent opphavsmann, men være nedtegnet av kapellmester Leon Landgren. Iblant blir Johan Bernhard Gauffin angitt som tekstforfatter og Elna Nilsson-Rydman som komponist.
Teksten skildrer en stakkars hunnand, hvis partner blir skutt.
Innspillinger (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Sven-Olof Sandberg med orkester Dir.: Åke Jelving. Innspilt i Stockholm 10. september 1952. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7825 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 3256 (i Norge).
- G. Engedahl og E. Stordahl, duett med orkester. Innspilt i Oslo cirka januar 1953. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7100. Norsk tekst: Erling Stordahl. Som «Vildandens sang»
- De Syngende Husmødre på platen De syngende husmødre fra 1978. Som «Vildandens sang».
- Rita Engebretsen på platen Frem fra Glemselen kap.15 fra 1985. Som «Vildandens sang».
Teksten
[rediger | rediger kilde]- Om våren vi reiste tilbake til Norden
og hekket i sivet en fredsplass på jorden,
der bygde vi hjem,
snart de små trillet frem. - En aften så stille vi svømte i sivet,
en båt kom mot stranden for oss gjaldt det livet.
En jeger vi så,
og vi skjermet de små. - I samme minuttet det tordnet og lyste,
min make ble skutt her hans blod fløt fra brystet.
Jeg manede nå
straks til flukt mine små. - De kjære som flyktet jeg ei kunne følge
min sårede vinge jeg ei kunne dølge.
I dypet jeg fór
bort fra menneskers jord. - Og siden jeg fór i det fjerne og nære
og søkte de små de som var meg så kjære.
Men ingen jeg fant
nå har jeg mistet alt. - For mennesker vokt deg jeg lærte av dette
nå svømmer jeg sakte med vinger så trett.
Til ensomme ø drar jeg nå for å dø,
til ensomme ø i dens fred vil jeg dø.
Autoritetsdata