Viktor Pelevin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktor Pelevin
Født22. nov. 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Moskva (Sovjetunionen)[5]
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, manusforfatter, science fiction-forfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Russian Union of Journalists (1993–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMoskvas energitekniske institutt (19791985)
Maksim Gorkis litteraturinstitutt (19891991) (avslutningsårsak: Relegasjon)
NasjonalitetSovjetunionen
Russland

Viktor Olegovitsj Pelevin (russisk: Виктор Олегович Пелевин, født 1962) er en russisk forfatter. Pelevin publiserte sin første novelle i 1989, men slo igjennom først etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1992 og ble en av de aller mest omtalte forfatterne i Russland i 1990-årene.

Pelevins forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Pelevin skriver både kortere og lengre prosa, men det er særlig gjennom romansjangeren han har tiltrukket seg oppmerksomhet. Hans første noveller var skrevet innenfor den sovjetiske science fiction-tradisjonen, men det var novellesamlingen Den blå lanterne som ga ham anerkjennelse blant et større publikum, denne vant ham den russiske Lille Booker-prisen i 1992 som årets beste litterære debut. Senere i 1990-årene ble romanene Omon Ra, Tsjapaev og Pustota, Generasjon P litterære begivenheter i Russland, ikke minst fordi deres litterære kvalitet var så omdiskutert.

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Omon Ra (Омон Ра, 1992). Oversatt til norsk av Isak Rogde.
  • Tsjapaev og tomheten (Чапаев и Пустота, 1996)
  • Generasjon P (Generation «П», 1999). Oversatt til norsk av Isak Rogde.
  • Tallene (Числа, 2004). Oversatt til norsk av Isak Rogde.
  • Varulvens hellige bok (Священная книга оборотня, 2004)
  • Skrekkens hjelm (Шлем ужаса, 2005). Oversatt til norsk av Isak Rogde.
  • Empire V (Ампир В, 2006)
  • P5 (П5. Прощальные песни политических пигмеев Пиндостана, 2008)
  • t (t, 2009)
  • S.N.U.F.F. (S.N.U.F.F., 2011)
  • Batman Apollo (Бэтман Аполло, 2013)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Viktor-Pelevin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Viktor Pelewin, Munzinger IBA 00000025615, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som Viktor Pelevine, Babelio forfatter-ID 16275[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]