Vibeke Kruse
| Vibeke Kruse | |||
|---|---|---|---|
 Akvarell og gouache på elfenben av Andreas Thornborg. Gripsholm slott | |||
| Født | 1609 Puls | ||
| Død | 27. apr. 1648[1] København[2] | ||
| Beskjeftigelse | Elskerinne, kammerpike | ||
| Partner(e) | Christian IV av Danmark og Norge | ||
| Barn | Elisabeth Sofie Gyldenløve Ulrik Christian Gyldenløve | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Kølstrup kirke[3] | ||
Vibeke Kruse (død 1648 i København) var en av tjenerne hos kong Christian IVs hustru til venstre hånd, Kirsten Munk. Hvilken stilling Kruse hadde, er ukjent, for saken omhandlet oppsigelse av det kvinnelige tjenerskapet, trolig Kirsten Munks forsøk på å bli kvitt mulige vitner til sin skandaløse affære med den tyske offiseren grev Otto Ludwig von Salm («rhingreven») og utroskap mot kongen. Oppsigelsene skjedde trolig våren 1629, men kong Christian skrev senere ulike versjoner av hva som skjedde da han brøt med Kirsten Munk, og hvordan Munks mor Ellen Marsvin involverte Vibeke Kruse. Han nevner ikke hvilken stilling Kruse hadde i Munks husholdning, men at Munk hadde «to tyske jomfruer» som ikke omfattet Kruse. Hun har da hørt til blant «pikene» som samlet omtales som «unge». Kongen har ikke tenkt på henne som «tysk»; men «holstensk» kan hun ha vært.[4]
Navnet hennes var på høytysk Wiebke Krause; i offentlige tyskspråklige dokumenter omtales hun etter sin forbindelse med kongen for Frauw Wiebke («fru Vibeke»). Selv skrev hun i årene som kongens frille navnet sitt «Wibeke Krusen», med etternavnet i bestemt form. I Holsten er fornavnet hennes i lokale papirer Wibe eller Wibbeke,[5] fraw Wiben eller Wibbiken.[6]
Like etter ble Vibeke Kruse ansatt hos Kirsten Munks mor Ellen Marsvin. Kruse kan ha vært middel for å sikre Marsvins fortsatte tilknytning til kongen, eller et forsøk på å laste ham for bruddet med Kirsten Munk.[7] Iallfall befant kong Christian seg i Svendborg i 1629 i forbindelse med keiserkrigen - da svigermoren inviterte ham hjem til seg på Kærstrup gård (senere «Valdemars slott»[8]) på Tåsinge. Der ble han såpass kjent med Vibeke Kruse at hun fikk det første barnet deres året etter.[9]
Vibeke Kruse fikk to barn med Christian IV: Ulrik Christian Gyldenløve i 1630 og Elisabeth Sophie Gyldenløve i 1633.
Kongen tok henne gjerne med seg på sine reiser, både til Holsten og Norge. På skipet «Trefoldigheden» fikk han innrettet en kahytt til henne ved siden av sin egen. Han må ha hatt tillit til henne, for da hertug Frederik 1646 ba sin far kongen om penger, fikk hans utsending beskjed om å diskutere dette med Vibeke Kruse. Selv fikk hun fra 1631 500 rigsdaler årlig, i 1632 forhøyet til 600 rigsdaler årlig; i 1633 fikk hun godset Bramstedt i Holsten (se Bad Bramstedt, særlig om de geografiske forhold, men se også under «Eksterne lenker», bl.a. «(de) Historieside for Bad Bramstedt»), i 1636 en bygård i København og 1644 en hage utenfor Østerport. Følgelig var Kirsten Munk og barna hennes rasende på Kruse, og ga henne skylden for bruddet med kong Christian.[10]
Kong Christian feiret sin siste jul på Fredriksborg slott i lag med blant andre Ulrik Christian, hans sønn med Vibeke Kruse, som da lå alvorlig syk på Rosenborg slott. Dit dro kongen over jul, i starten av 1648, for å dø.[11] Da lå Kruse i rommet ved siden av.
Straks kongen var død, kastet Corfitz Ulfeldt ut Kruse, som var sengeliggende av sykdom, og datteren hennes ut fra Rosenborg og forseglet eiendelene deres. 13. april forlangte Kirsten Munk og støttespillerne hennes en ekstraordinær rettergang mot Kruse, der gyldige prosessregler skulle fravikes. Riksrådet avviste dette under henvisning til lovverket. Senere samme måned døde Vibeke Kruse.[12] Hun ble gravlagt på den kirkegården som tilhørte kirken utenfor Nørreport; både kirken og kirkegården er borte nå. Kirkegården ble brukt til pestdøde og henrettede forbrytere, så dette var kongefamiliens (Ulfeldtkretsens) siste spark til Vibeke Kruse. I 1652 fikk sønnen hennes, Ulrik Christian, Frederik IIIs tillatelse til å føre sin mors kiste til Kølstrup kirke ved Kertemindefjorden i nærheten av herregården hans, Ulriksholm på Fyn. Det er ikke kjent hvor i kirken hun ble gravlagt.[13] Ulrik Christian var så opprørt over hvordan moren hans var blitt behandlet at han i Hamburg utfordret sin tidligere venn Kai Lykke til duell, «til hest eller til fots». Ulrik mente Lykke hadde medvirket i Ulfeldts kampanje mot Vibeke Kruse. Lykke fant det tryggest å takke nei til utfordringen, da Ulrik Christian var kjent som en dyktig fekter.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Danmarks Kirker», besøkt 27. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Sune Dalgård: Lidt om Vibeke Kruse (s. 7), Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, København 2007, slaegtsbibliotek.dk
- ↑ Sune Dalgård: Lidt om Vibeke Kruse (s. 15)
- ↑ Sune Dalgård: Lidt om Vibeke Kruse (s. 14)
- ↑ Jespersen, Leon: «Vibeke Kruse» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. juli 2025 fra
- ↑ «Kærstrup», fynhistorie.dk
- ↑ Andersen, Hugo: «Vibeke Kruse» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. juli 2025 fra
- ↑ Andersen, Hugo: «Vibeke Kruse» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. juli 2025 fra
- ↑ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse (s. 318-19), Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634
- ↑ Andersen, Hugo: «Vibeke Kruse» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. juli 2025 fra
- ↑ «Vibeke Kruse (1609-48)», kongegrave.dk
- ↑ «Gyldenløve, Ulrik Christian», Dansk biografisk Lexikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biografi – Kvinfo
- Som en slags erstatning for ref. 4, den døde lenke, se: https://wiberg-net.dk/668-Kjolstrup.htm
- FOTNOTE 84 om sekretær i tyske kancelli (som var sterkt benyttet i «Danmarks udenrigsstyrelse» ifølge DBL: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs) og domprost i Hamburg Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedts BROR, Kilian Fuchs, domherre i Hamburg, på slutten av denne Wolfgang Pranges artikkel Enstehung und innerer aufbau des Gutes Bramstedt: se [1]; se gjerne også FOTNOTE 112 om Elisabeth Steding født Fuchs.