Via Aquitania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veinettet i Romerriket ca 125 e.Kr. under keiser Hadrian
Via Aquitania (rød) med de viktigste romerveier i Gallia.

Via Aquitania var en romervei som gikk i det sørlige Gallia fra Narbonne (Colonia Narbo Martius) over Carcassonne (Carcaso) og Toulouse (Tolosa) til Bordeaux (Burdigala).

I 121 f.Kr. beseiret Gnaeus Domitius Ahenobarbus sammen med Quintus Fabius Maximus Allobrogicus stammene allobrogerne og arvernerne i sørlige Gallia. Denne seier medførte at nesten alle stammer som utgjorde en mulig fare for romerske interesser ble fordrevet fra hele området. Vel bestod det bosetninger av mindre stammegrupper langs fystene ger og der, men deres innflytelse var bare lokal, og kunne holdes under kontroll, slik at de ikke forstyrret romersk handel.

Gnaeus Domitius Ahenobarbus bekledte senere embedet som prokonsul i Gallia. I 118 f.Kr. grunnla han byen Narbo Martius, dagens Narbonne, og anla Via Domitia, som førte fra hjemlandet og til Spania. Via Aquitania var en avlegger av denne ruten og sammentraff i Narbonne med Via Domitia.

Det er uklart hvem som forordnet byggingen av Via Aquitania. Men det er ikke usannsynlig at det var under Gnaeus Domitius Ahenobarbus, som slik kunne innhente de erobrede galliske stammers tributt enklere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Coleman H. Benedict (1942). "The Romans in Southern Gaul." American Journal of Philology 63