Vestlige regioner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De vestlige regioner (tradisjonell kinesisk: 西域, pinyin: Xīyù, Wade-Giles: Hsi-yü) var det historiske navnet som ble brukt i kinesiske krøniker mellom det 3. århundre f.Kr. Frem til det 8. århundre e.Kr. om regionene vest for Yumenguan eller Jadeporten. Det omfattet som regel Sentral-Asia eller mer spesifikt dets østlige del (Altishahr eller Tarimbekkenet i det sørlige Xinjiang), og ble noen ganger brukt om andre regioner vest for Kina, slik som det indiske subkontinent. Det sistnevnte er tilfelle i reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet, en reiseskildring fra år 646 sp, ble skrevet av den kinesiske buddhistmunken Xuánzàng (玄奘, 602–664).

Litteratur[rediger | rediger kilde]