Verket 9 (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verket 9 (Moss)
Foto: Emma Hegreberg (2021)
LandNorge
StedMoss
Historiske fakta
Eier(e)Höegh Eiendom
Ferdigstilt1730–1760
Bygningsdata
EtasjerÉn etasje
Kart
Kart
Verket 9
59°26′32″N 10°40′18″Ø

Verket 9 er en tidligere arbeiderbolig beliggende på Verket i Moss. Huset ble bygget mellom 1730-1750 og ligger i en gate med 20 andre tidligere arbeiderboliger, hvorav alle var tilknyttet det gamle Moss Jernverk. Boligene var en del av en av bydelene i Moss som unnslapp de store bybrannene som herjet i 1858 og 1881, og er av den grunn godt bevarte bygg. Husene representerer en del av den eldste stående 1700-talls bebyggelse. Frem til Verkets innlemmelse i Moss fungerte det som et eget samfunn. I dag bevares området som et helhetlig kulturmiljø fra 1700-tallet.[1]

Fakta[rediger | rediger kilde]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble bygget under Barokken, men ved tanke på utforming og detaljer har bygget en svært enkel utforming, med en og annen svai på taket. Boligen er rødmalt, består av to leiligheter, har én etasje, og lav takhøyde. I mange av husene i gaten er støpte slaggstein, et biprodukt fra jernverket blitt brukt som byggestein. Leilighetene i Verket 9 bestod av et rom og et kjøkken. Bad og bakerovn er eksempler på fellesfunksjoner som beboerne i Verket 9 måtte benytte seg av da de ikke hadde dette selv.

Mange av bygningene har endret seg både innvendig og utvendig. Blant annet dører og utvendig trapper har endret seg over tid, i takt med økende trafikk i området. Likevel har mye av det eksteriørmessige preget av Verket vært likt som hos de originale bygningene.

Verket 9, Moss 59º 26' 31.834*N 10º 40' 17.752" Google Maps[2]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

  • I 1875 ble området kjøpt av M. Peterson & Sønn. [3]
  • I 1874 kjøpte Theodor Peterson hele området og anla senere cellulosefabrikk.[4]
  • I 2012 overtok Höegh Eiendom AS som grunneiere etter M. Peterson & Son i 2007.

Verkets historie[rediger | rediger kilde]

Verket ble ikke innlemmet i Moss før 1876. Etter innlemmelsen var Verket offisielt blitt en del av Moss etter 172 år som egen jurisdiksjon. Gata som Verket ligger i var en del av riksveien mellom Moss og Oslo, helt fra middelalderen fram til 1963. Verket utgjorde etter hvert et eget samfunn med boliger, skole og forsorgsvesen. Da Jernverket ble laget var det ikke noe skolelov, som betydde at ikke alle barn gikk gå på skole. Fra midten av 1700-tallet endret dette seg og arbeiderne kunne nå sende barna sine på skole på Verket som tilhørte Moss Jernverk. Byens første offentlige skole, kalt en fattigskole for arbeiderbarn, ble opprettet rundt 1724.

Gateparti fra Verket i Moss (1910) Foto: Lauritzen, Hans Petter[5]

Jernverket produserte sagblad, ovner, kanoer og kuler. Livet på jernverket var mest sannsynlig tøft. Slik som flest arbeidsforhold på 1800-tallet var dagene lange og arbeiderne hadde dårlig lønn. Maskinene kunne være farlige og skadepenger eller sykepenger eksisterte ikke.

Verket på 1920-30 tallet med fellesfunksjoner: Skylledunker, springer, uthus, bad, bakerovn, bryggerhus, doer Foto: Moss Historielag[6]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Illustrasjonen viser Verkets befolkningsstørrelse, alders- og kjønnsfordeling, samt siviltilstand i perioden 1920-46

Verket per 2023[rediger | rediger kilde]

Per 2023 eies husene Verket 1-20 av Höegh Eiendom og flere av dem brukes fortsatt som boliger. De ble kjøpt opp i 2012, men allerede i 2009 begynte renovasjonen av de falleferdige og nedslitte boligene. Målet var at oppussingen skulle fungere som et bidrag til grunnlovsjubileet avholdt i 2014. I og med at boligene er verneverdige krevde moderniseringen allikevel at det gamle arbeiderbolig-uttrykket ble bevart og at for eksempel vinduer som originalt var skeive måtte bli satt inn skeivt på nytt igjen. Höegh Eiendom estimerte at jobben ville kreve et budsjett på 30 millioner, men siden den tid har prosjektet vist seg å ha krevd over 70 millioner i renovasjonskostnader.[7]

Leilighetene i de gamle arbeiderboligene bebos i dag blant annet av studenter tilknyttet American College of Norway, ettersom skolen har campus på Verket. Moss by og industri museum uttrykte også for noen år tilbake at de ønsket å benytte et av husene som museum for å vise den rikholdige historien rundt arbeidskulturen i Moss. Derfor ble den 14. august, 2014, Verket 20 offisielt åpnet av kronprins Håkon som et museum.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Verket 9, Boligeiendom». Digitalarkivet. Besøkt 26.08.2021. 
  2. ^ «Verket 9 kart». Besøkt 16.09.2021. 
  3. ^ «Verket 9, Boligeiendom». Kulturminnesøk. Besøkt 26.08.2021. 
  4. ^ «Moss Jernverk». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 26.08.2021. 
  5. ^ «Gateparti fra Verket i Moss». Digitalmuseum. Besøkt 16.09.2021. 
  6. ^ Liv Frøysaa Moe. «Verket fellesfunksjoner 1920-30». Moss Historielag. Besøkt 16.09.2021. 
  7. ^ «Moss Avis». Besøkt 16.09.2021. 
  8. ^ «Moss Byleksikon». Besøkt 16.09.2021. [død lenke]