Verket 16 (Moss)

Verket 16, Moss
Verket 16 i 2021. Foto: Nora Jønsson Frosterød.
Beliggenhet
Adresse		Verket 16, 1534 Moss
Land		Norge
Fylke		Viken
Sted		Moss kommune
Historiske fakta
Formål		Arbeiderbolig/Bolig
Eier(e)		Höugh Eiendom
Ferdigstilt		Mellom 1730 og 1760
Bygningsdata
Etasjer		2
Kart
Verket 16 59°26′28″N 10°40′14″Ø
Posisjonskart

Foto av Verket-gaten på starten av 1900-tallet. I bakgrunnen kan man se Verket 16 på to etasjer på høyre siden av gaten. Foto hentet fra Østfold fylkes billedarkiv, av Hans Peter Lauritzen.

Verket 16 er et hus på Verket i Moss. Tomten består av ett stort trehus på to etasjer, i tillegg til et tilbygg på én etasje på husets bakside. Huset er i dag vernet grunnet husets historiske bakgrunn. Boligene på Verket er de eldste og mest bevarte samlingene av arbeiderboliger i hele Østfold-området. På Verket lå Moss Jernverk, som var i drift fra 1704-1870, i denne perioden ble husene brukt som arbeiderboliger. Arbeiderne som jobbet på jernverket bodde mest sannsynlig gratis i boligene, og der levde de sammen i et lite samfunn. De hadde blant annet en egen skole, som var i drift fra trolig 1758. På skolen studerte elevene kristendom, lesing, skriving og regning.

Om huset

Her er det avbildet slaggstein, som ble brukt på Verket 16. Slaggstein ble hentet fra Moss Jernverk da huset ble bygd. Bildet er fra Verket 19. Foto er tatt av Nora Jønsson Frosterød.

Huset er malt rødt og er et våningshus, som er et beboelseshus. Det skiller seg ut fra de andre husene i gata, da det er på to etasjer i stedet for kun én. Huset er trolig laget av slaggstein, og senere blitt kledd med tre, og ble trolig bygget mellom 1730 og 1760. Slaggstein ble hentet fra Moss Jernverk og brukt til å bygge arbeiderboligene. Slaggstein var et byggemateriale særlig brukt på 1800-tallet, og spesielt i nærheten av jernverk og støperier. Inkludert tilbygget på baksiden, er huset kvadratisk, og har sett slik ut siden før 1811. Huset er veldig enkelt bygd, til tross for at det er bygget under barokken, hvor byggestilen bestod mer av overdådig arkitektur og dramatisk kunst. Dette er trolig fordi husene kun var ment for bolig for arbeiderne.

Mellom 1891 og 1930 bestod huset av fire leiligheter, men huset har trolig hatt denne inndelingen over en lengre periode enn dette. Leilighetene bestod av ett rom og kjøkken, og tilbygget på baksiden av huset er mest sannsynlig også blitt brukt som leilighet. Senere har leilighetene blitt modernisert med innlagt vann når M. Peterson & Søn A/S overtok. I hver leilighet kunne det bo alt fra to til åtte personer, og i hele huset totalt kunne det bo så mange som 18 personer. I 2021 er huset inndelt i to leiligheter, Verket 16a og Verket 16b.

Om Verket

Til sammen utgjør Verket ca. 162 000 kvadratmeter og ligger rett utenfor Moss sentrum. Gjennom tidene har gaten hatt flere navn. Det eldste kjente navnet på gaten er "Nordbakke", senere har gaten fått ulike navn i byens folketellinger ifølge digitalarkivet.no. Den har både blitt kalt "Moss Jærn Værk" (1801), "Moss Værks Grunde" (1865), "Moss Jernværk", "Værket" og til slutt "Verket", som det heter i dag. Fra 1704-1874 var Moss Jernverk i drift. Jernverket produserte blant annet ovner, spiker, tønnebånd, gryter og redskaper, i tillegg til at de fikk privilegiet av å støpe jernkanoner til den dansk-norske flåte og arme. På denne tiden hadde området flere forskjellige eiere, blant annet Erich Anker. I 1784 ble det tatt over av Bernt Anker, og etterpå av familien Wedel-Jarlsberg, før det ble lagt ned i 1874 av Harald Wedel- Jarlsberg. Året etter, i 1875, var det firmaet M. Peterson & Søn som kjøpte eiendommen. Firmaet eide området over lang tid, før det i 2006 ble solgt videre. Fabrikken ble solgt til Terje Haglund, Roar Paulsrud og AT-skog, mens eiendommene, deriblant Verket 16, ble solgt til Höegh Eiendom. Mellom 2011 og 2014 har boligene blitt renovert av Höegh Eiendom til byens grunnlovsjubileum i 2014. I dag brukes boligene blant annet som hybler for studenter, vanlige boliger og kontorer, mens området som tidligere ble brukt til fabrikkene er nå gjort om til en ny bydel med boliger, handel og næringsvirksomhet.

Vernestatus

I 1980 vedtok Moss kommune i sin bevaringsplan at Verket skulle få høyest vernestatus. I dag bevares området som et helhetlig kulturmiljø fra 1700-tallet på grunn av sin alder, autentisitet og representativitet. Det bevares også grunnet sin arkitektoniske, historiske og opplevelses-verdi. Huset er regulert for bevaring i Bevaringsplanen fra 2010. Huset ble foreslått fredet 15. februar 1979 etter lov om kulturminner, men en fredning er foreløpig ikke gjennomført.

Tidligere beboere på Verket 16

Beboere i 1801

Folketellingene fra Verket på digitalarkivet strekker seg helt tilbake til 1800-tallet. I 1801 bodde det én familie i huset, Christian Wæver, hans kone Anne Pedersdatter, og deres to sønner Søren og Anders Christiansen. Etternavnet til sønnene kommer trolig fra faren Christian. Christian arbeidet da som tømmermann

Beboere i 1865

I 1865 var det igjen én familie som bodde på Verket 16. Det var far Peder Jensen, hans kone Johanne Bolette Gundersdatter og deres to barn Georgine Pauline Pedersdatter og Johannes Gothard Pedersen. Sammen med dem i huset bodde også tjenestepiken Anne Elise Hansdatter på 15 år. Peder jobbet da på jernverket.

Beboere i 1875

Ti år senere, i 1875, hadde antall beboere i huset økt til 18 personer. Huset bestod da av fire familier. Første familie bestod av far Anton Svensen, som var dagarbeider, hans kone Sofie Olsen og deres fire barn. Den andre familien var familien Torbjørnsen, og bestod av far og dagsarbeider Fredrik Torbjørnsen, kone Elise/Lise Johansen og deres fire barn. Den tredje familien bestod kun av Marie Balsen og hennes bror Andreas Balsen. Marie fikk økonomisk støtte av hennes bror og fattigkassen. Fattigkassen var en ordning som skulle støtte fattige personer økonomisk. Den fjerde familien var også liten og bestod av mor Marte Olsen og hennes sønn Anton Olsen, som også støttet henne økonomisk. I tillegg til de fire familiene bodde det også to husmødre til i huset, Marte Andersen som fikk økonomisk støtte av sønnen og datteren, og Christine Thorkildsen som fikk full støtte av fattigkassen. Ut ifra opplysningene om økonomisk støtte, kan vi si at Marie Balsen, Marte Olsen, Marte Andersen og Christine Thorkildsen levde med dårlig økonomi rundt år 1875, da de levde av støtte fra enten familien eller fattigkassen.

Beboere i 1891

I 1891 var det ifølge folketellingene fire familier på tomta, med totalt 15 personer, fordelt i fire leiligheter som alle lå i forhuset. Første leilighet lå i første etasje. Der bodde fremdeles Fredrik Thorbjørnsensom, som da jobbet i cellulosefabrikken som ble anlagt i 1883. Han bodde der med sin kone Elise/Lise Thorbjørnsen, og deres sønn Fredrik Thorvald Thorbjørnsen. I den andre leiligheten bodde familien Kristiansen, bestående av Martin Kristiansen (mekanikerarbeider ved cellulosefabrikken), Emilie Marie Kristiansen og deres seks barn. Leiligheten lå også i første etasje. I leilighet tre, som lå i andre etasje, bodde sagbruksarbeider Edvard Edvardsen og Elise Andreassen som trolig er Edvards mor. I den fjerde og siste leiligheten, som også er plassert i andre etasje, bodde fremdeles mor og sønn, Marte og Anton Olsen. Anton jobbet som løsarbeider.

Beboere i 1900

I år 1900 var huset fordelt på tre familier, fordelt på tre eller fire leiligheter. I en eller to av leilighetene bodde fremdeles familien Kristiansen med Martin, Emilie Marie og deres seks barn. Eneste forskjell fra folketellingen i 1981 ser ut til å være at den ene sønnen hadde flyttet ut, mens paret hadde fått en ny sønn i 1894. Både far og en av sønnene jobbet som cellulosearbeider i fabrikken. Familien bodde både i første og andre etasje, og det er derfor grunn til å tro at familien brukte to av husets leiligheter. I den andre leiligheten bodde sagbruksarbeider Anthon Kristiansen, hans kone Helene Soffie Kristiansen og deres barnebarn Lina Henriette Henriksen. Lina var datter av Anthon og Helens sønn, Henrik Anthonsen. I 1912, da Lina var 23 år, er det oppført at hun har giftet seg og bodde i Verket 7 sammen med sin mann Hans Otto Pedersen. I siste leilighet bodde familien Johansen, bestående av far Johan Bernard Johansen (arbeider ved cellulosefabrikken), mor Julie Johansen og deres fem barn.

Beboere i 1910

I 1910 er det fremdeles fire leiligheter. I den første leiligheten bodde fremdeles Martin og Emilie Marie Kristiansen, da med kun deres to yngste barn, Jenny og Gustav. Både far og sønn jobbet på cellulosefabrikken, far som mekaniker og sønn som kontorlærling. I en av de andre leilighetene bodde fortsatt familien Johansen. I leiligheten bodde da far, mor og fire av deres barn. Familien Simonsen flyttet inn i den tredje leiligheten. Familien bestod av Carl Simonsen, Inga Simonsen og deres sønn Fritjof Martin. I den fjerde leiligheten flyttet familien Næsse inn, bestående av sagarbeider Rasmus Næsse, mor Selma Næsse og deres to døtre Marry og Hildur. I folketellingene fra 1910 er det oppgitt husleie på leilighetene på 125 kr i året for to av leilighetene, og 115 kr i året for de to andre.

Beboere i 1914

Fire år senere, i 1914, var det fortsatt familiene Kristiansen, Johansen og Simonsen som bodde i leilighetene. Familien Kristiansen bestod da kun av mor, de to yngste barna og en eldre sønn som har flyttet hjem igjen. Datteren er syerske, den yngste sønnen er læregutt og den eldste sønnen er sjømann. I leiligheten til familien Johansen var det kun ett barn som hadde flyttet ut siden 1910, og leiligheten bestod da av mor, far og tre av deres barn. Leiligheten til familien Simonsen bestod fortsatt av mor, far og sønn. Far jobbet som fabrikkarbeider. Siden 1910 hadde Karen Bolette Gundersen og Andreas Baltsersen flyttet inn.

Beboere i 1930

I 1930 bodde fremdeles noen i familien Kristiansen og familien Johansen i huset, i tillegg til to nye familier. Av familien Kristiansen var det kun mor Emilie Marie og datter Jenny som bodde på Verket 16 i 1930. Jenny var fortsatt syerske. To av barna i familien Johansen hadde flyttet ut siden sist, og deres leilighet bestod da av kun mor, far og én sønn. Familien Marthinsen og Westin hadde flyttet inn siden sist. Familien Marthinsen bestod av far Arthur Marthinsen, mor Inga A. Marthinsen og deres to sønner Jonny og Reidun. Arthur var cellulosearbeider. Av familien Westin er det far Carl Viktor Westin, mor Karen Auginie Westin og deres fire barn som bodde i leiligheten. Carl jobbet på cellulosefabrikken.

Huset har altså blitt brukt som boliger i hele perioden, og har siden senest 1875 bestått av fire leiligheter, to leiligheter i hver etasje. Fra starten og mot midten av 1800-tallet er det oppgitt at huset var bebodd av kun én familie, før det fra slutten av 1800-tallert ble vanlig med fire familier i huset. Familien som har bodd lengst i Verket 16 er familien Kristiansen, som har bodd i huset under folketellingene fra 1891 til 1930. Yrker som kan knyttes til jernverket og cellulosefabrikken var vanlige, deriblant jernverksarbeidere, dagarbeidere, mekanikere, sagbruksarbeidere, cellulosearbeidere og kontorarbeidere.

På grunn av blant annet at hele Verket-området hadde kun én eier av gangen, kun én matrikkel og det var endring i skrivemåter, er ikke alle opplysningene om folketellinger nødvendigvis riktige.