Venancio Flores

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Venancio Flores

Venancio Flores Barrios (født 18. mai 1808 i Trinidad, død 19. februar 1868 i Montevideo) var en uruguayansk politiker og general. Flores var Uruguays president fra 1854 til 1855 og fra 1865 til 1868.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Offiser[rediger | rediger kilde]

Flores var general i den uruguayanske armés offisersstab da han sammen med Juan Antonio Lavalleja og José Fructuoso Rivera styrtet president Juan Francisco Giró (Blanco) i et militærkupp den 25. september 1853.

Første presidentperiode[rediger | rediger kilde]

De dannet deretter en overgangsregjering der presidentposten ble delt mellom de tre, och Coloradopartiet ble gjort til det statsbærende. Flores tiltrådte imidlertid som president allerede i mars 1854 ettersom både Lavalleja og Rivera var gått bort.

Eksil, kamp om makten[rediger | rediger kilde]

Han ble styrtet i august det påfølgende år i et Blanco-støttet statskupp og måtte flykte til Argentina etter en kortere borgerkrig.

I år 1863 innledet han med støtte fra Brasil og Argentina et upprør mot Uruguays regjering, som nå var helt dominert av Blancopartiet. Opprøret er kjent som den uruguayanske krig. I 1865 inntok Flores Montevideo med sine styrker og styrtet presidenten Bernardo Berro.

Andre presidensperiode[rediger | rediger kilde]

Dette ble startskuddet til trippelalliansekrigen, den blodigste militære konflikt i Søramerikas historie. I krigen sluttet Flores seg til alliansens side og deltok personlig i stridighetene. Han ledet alliansens styrker i slaget ved Jataí i 1865 der Paraguays avansement mot Montevideo ble stanset. Flores andre periode som president kom helt til å bli preget av krignt og et hardt og repressivt styre, noe som gjorde at misnøyen mot ham vokste innen hans eget parti. Han gik frivillig av i 1868 ved ikke å stille opp til nyvalg.

Flores' død[rediger | rediger kilde]

Flores' diktatur ble avsluttet etter hans avgang fra presidentembetet den 15. februar 1868, men ikke før han hadde slått ned et militæropprør av hans sønnene Fortunato og Eduardo Flores, de hadde innledet et opprør ettersom de ville at faren skulle fortsette som president. Flores overtalte sine sønnene om å gi seg uten et skudd var løst, men militæropprøret var sett som et svakhetstegn av de konservative blanco (hvite) som mente tiden var kommet for et opprør for å ta tilbake makten i landet.

Den 19. februar 1868 ble hestevognen med Flores stoppet av en gruppe uidentifiserte menn på Juncal-gaten i Montevideo, hvor han ble myrdet. Samtidig startet opprøret med et angrep på regjeringspalasset som ble inntatt av blanco-tilhengerne anført av oberst Freire, men regjeringens «Libertad-regiment» gikk til motangrep fra deres brakker. Oberst Freire ble hugget ned av regimentets kommandant, oberst Olave som raskt gjenerobret regjeringspalasset og drev bort blanco-tilhengerne.

Det mislykkede kuppet som begynte med Flores` død, ble avsluttet med henrettelsene av den tidlige president Bernardo Berro og andre blanco-ledere. Men landet Uruguay fremdeles ble hjemsøkte av pågående innbyrdeskriger mellom konservative og liberale (colorado- røde) som fortsatte uten stans fram til 1904 med mindre midlertidige avbrudd.

Se også[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)