Velle Vellesen (pedagog)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Velle Vellesen (født 1839 i Bjerkreim, død 1911) var en norsk skolemann. Han var bror av lærebokforfatteren Jonas Vellesen.

Vellesen startet som omgangsskolelærer, men etter den nye skoleordningen av 1860 kunne han ikke få fast ansettelse uten seminarutdannelse. Både familien og bygdefolket rådde ham sterkt fra å kaste bort penger på seminaret, når han ikke engang hadde utsikt til en klokkerstilling. Han burde heller overta gården etter sin far, men Vellesen ville noe annet. Han ble uteksaminert fra Holt seminar 1860 med oppsiktsvekkende gode karakterer. Året etter fikk han klokkerstilling i TimeJæren.

Sommeren 1860 hadde vært svært våt, og torv til å fyre opp i skolehuset var ikke å oppdrive. Skolen kom derfor først i gang våren 1861. Tidligere hadde 50-60 barn blitt undervist samtidig og framgangen var dårlig. Vellesen delte nå elevene i to klasser og lot dem gå annenhver dag. Dette førte til en stor forbedring og foreldre fra andre kretser ville gjerne sende sine barn til Vellesen. Dermed ble det opprettet en friskole på 14 uker i året hvor elever fra alle skolekretser kunne komme så lenge det var plass. Presten Gunnerus ba ham også om å undervise sine barn i prestegården. Dermed møtte han prestedatteren Bernhardine Gunnerus, som han senere ble gift med.

Samme år ba biskop von der Lippe ham å starte en skole for lærerlærlinger. Dette ble til en privat lærerskole der blant andre folkeminnesamleren Torkell Mauland og Arne Garborg fikk sin første utdannelse, og hvor han begynte å skrive.

Våren 1866 ble han tilsatt som lærer i borgerskolenHamar. I 1873 fikk han stilling som klokker og lærer i Vestre Moland.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Jonas Vellesen, Ættesoge og minne, Bryne 1968 (stensilert manus utgitt av Time kulturnemnd)
  • Skolehistorisk årbok for Rogaland 1984 har en artikkel om Vellesen.