Veblen-effekten
Veblen-effekten er et økonomisk begrep som beskriver den ekstra verdien en forbruker opplever fordi de tror at selve forbruket av en vare imponerer andre. Varen kalles da et Veblen-gode. Når prisen på en slik vare stiger, har dette en positiv virkning på etterspørselen, altså det motsatte av tradisjonell konsumentatferd ved prisstigninger. Jo høyere pris, jo mer kan forbrukeren demonstrere sin velstand ved å kjøpe varen.[1][2]
Et veblen-gode vil ha både en normal nyttevirkning og en ekstra nytte av selve prisen. For eksempel kan en luksusbil brukes til transport, som andre biler, en luksusklokke kan brukes som klokke, og luksusklær som klær, men på toppen av dette kan selve prisen også brukes til å imponere. Hvis effekten er tilstrekkelig sterk, kan den mer enn oppveie for den negative effekten en prisstigning har, slik at man i realiteten får en stigende etterspørselsfunksjon, men dette trenger ikke være tilfelle.[2]
Siden forbrukeren må ha en disponibel inntekt som gjør dem i stand til å ta et slikt valg, er effekten mest aktuell i markeder der det er et betydelig innslag av velstående forbrukere.[2] Samtidig kan varen fremstå dyrere for andre enn den faktisk var. Den tilsynelatende prisen brukes da til å imponere, mens den egentlige prisen kan ha vært lavere.[3]
Veblen-effekten ble definert av økonomen Harvey Leibenstein for å beskrive virkningen prangende forbruk har på etterspørsel og er oppkalt etter den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Bunde Veblen.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Idsø, Johannes (10. november 2025). «veblen-effekt». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. februar 2026.
- 1 2 3 Ringstad, Vidar (2002) Mikro- og markedsøkonomi, Cappelen akademiske forlag. ISBN 82-02-21806-3
- 1 2 Leibenstein, Harvey (1950). «Bandwagon, Snob, and Veblen Effects in the Theory of Consumers' Demand». Quarterly Journal of Economics. 64 (2): 183–207. JSTOR 1882692. doi:10.2307/1882692.