Varmeforsinking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. Galvanisering (også kalt el-forsinkning) medfører et lignende resultat der man i stedet buker elektrolytt. Varmforsinking foregår i faste anlegg med store bad. Stålet blir forbehandlet og dyppes deretter i flytende sink. Etter nedkjøling kan stålet umiddelbart tas i bruk.

I motsetning til maling og galvanisering, der belegget blir liggende utenpå stålet, vil sink og jern reagere med hverandre og danne en jern-/sinklegering ved varmeforsinking. Dette medfører at overflaten blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og mot skader i belegget.

Stålet får en vedlikeholdsfri korrosjonsbeskyttelse i mange tiår. Det finnes eksempler på stål som ble varmforsinket for over hundre år siden, og som fremdeles er rustbeskyttet og fullt anvendelig.

Begrepsforvirring[rediger | rediger kilde]

Begrepsforvirringen stammer fra det faktum at ordet galvanisering har kommet til å brukes generelt om forsterking av en metalls motstand mot korrosjon, og blir dessuten brukt som synonym for forsterking eller herding som ikke har med noen av de tekniske prosessene å gjøre. Ordet galvanisering har sin opprinnelse i Luigi_Galvanis grunnleggende oppdagelser innenfor elektrokjemi.