Vannris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vanris, ofte feilaktig skrevet vannris, enkelte steder også kalt heksekoster, er vanskudd eller knipper med tynne kvister på trestammer. Ordet kommer av sammensetningen «van-» og «ris», altså «feil kvister», og det har ingenting med «vann» å gjøre. Disse skuddene skyter ut fra sovende knopper på treets stamme. Dette fenomenet er mest vanlig på løvtrær som bjørk, or og eik, men forekommer også på bartrær. De kan ligne på forekomster av misteltein, men er genetisk av samme plante som vertstreet.

Vanris dannes når likevekten mellom krone og rot blir forstyrret. Dette kan f.eks. skje etter for harde tynninger, noe som øker næringstilgangen og lysmengden til de gjenværende trærne, eller etter angrep fra insekter som reduserer mengden løvverk. Et imponerende eksempel på et vanris på eik er den tistammede Sogstieika. De ti nåværende stammene er et vanris som vokste ut av roten på en eldre eik som sto i midten.

Vanris kan gi kvalitetsfeil på trevirket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]