Vannplaning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vannplaning er en betegnelse for at et bilhjul under bestemte forhold mister kontakten med veibanen når den er våt. Ved kjøring på våt vei, bygges det opp en vannkile foran hjulet, og avhengig av vannmengden, bilens hastighet og dekkets mønster kan vannkilen trenge inn under hjulene og føre til at bilen verken reagerer på styring eller bremsing, siden den i praksis «flyter» på en vannpute. Hva som videre skjer, avhenger av bilens retning og hastighet i forhold til hvor kjørebanen er. I større dammer, vil vannet kunne bremse og gi sleng på bilen før den får veigrep, noe som har resultert i utforkjøringer.

Bilorganisasjonene i Norden arrangerer hvert år test av nye dekk, med sikte på bl.a. å fastlegge hastighetsområdet der risikoen for vannplaning oppstår. Pr 2010 er det fortsatt sjelden å finne dekk som ikke planer ved 85 km/t ved vannlagt veibane. (Franske motorveier har vanlig fartsgrense på 130 km/t på tørr vei, men 110 km/t for våt vei. Vannlaget vil da sjelden overstige 1 cm.)[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vitesse sur autoroute : respectons toujours les limitations de vitesse». Sécurité routière | Tous responsables. Besøkt 31. mars 2016.