Valaam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kupert terreng på Valaam

Valaam (finsk Valamo) er en øygruppe nord i innsjøen Ladoga i Republikken Karelen i Russland. Det totale arealet til de mer enn 50 øyene er 36 km².[trenger referanse] Den største av desse heter også Valaam. Øyene er mest kjent for Valamo kloster og den vakre naturen.[trenger referanse]

På 1100-tallet ble øyene en del av Republikken Novgorod.[trenger referanse] På 1600-tallet ble de erobret av Sverige under den store urotiden, men Russland gjenerobret de mindre enn hundre år senere. Da Storhertugdømmet Finland ble opprettet tidlig på 1800-talet som en selvstyrt del av Det russiske rike gjorde Aleksander I av Russland Valaam til en del av Finland.[trenger referanse] I 1917 ble Valaam en del av det selvstendige Finland, men kom inn under Sovjetunionen etter vinterkrigen og fortsettelseskrigen.

Navnet til øyene kommer fra det finsk-ugriske ordet 'валамо' (valamo), som betyr høyt fjell eller overflate.[trenger referanse] Klima og naturhistorie er unik på grunn av plasseringen i Ladoga.[trenger referanse]

Våren begynner i slutten av mars og en typisk sommer på Valaam består av 30-35 solrike dager, som er mer enn på fastlandet omkring.[trenger referanse] Normaltemperaturen i juli er 17 °C. Vinteren og snøen kommer tidlig i desember. I midten av februar går det an å kjøre bil over isen til den nærmeste byen Sortavala (42 km). Normaltemperaturen i februar er -8 °C.[trenger referanse]

Kirke på Valaam

Det vokser mer enn 480 plantearter på øya og mange av disse er blitt dyrket av munker.[trenger referanse] Skogen er dekket av barskog og omlag 65 % av skogen er furu.[trenger referanse]

Øya ble ofte besøkt av tsarene Aleksander I og Aleksander II og andre medlemmer av keiserfamilien. Andre kjente gjester var Pjotr Tsjajkovskij og Dmitrij Mendelejev.

Øya er permanent bosatt. Det finnes en barnehage, et galleri, et stadion, en skole og en sykestue.

Samfunnet på Valaam har i dag ikke noen offisiell administrativ status. Innnbyggerene ønsker å få offisiell status som landsbusetning slik at de kan delta i kommunale valg.[trenger referanse] Lederene av klosteret er derimot imot dette.[trenger referanse]