Våtromsnorm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig norm som tilsier hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er tek 10[1] som er forskriften og sier hvilke minimumsstandarder et våtrom skal ha. Våtromsnormen er antatt å oppfylle et høyere nivå enn nivået til tek 10 på våtrom. Våtromsnormen administreres av Fagrådet for våtrom,[2] som i samarbeid med SINTEF[3] utarbeider forslag til løsninger ved bygging av våtrom.

Våtromsnormen er ikke lovfestet. Det er en veiledende oppskrift for hvordan våtrom kan og bør oppføres for å være i overensstemmelse med reglene i TEK 10.

Selv om våtromsnomen ikke er lovfestet, er det vanlig at håndverker og forbruker avtaler at våtromsnormen skal følges ved oppussing eller oppføring av våtrom. Dette blir da en del av avtalen mellom partene.

Våtromsnormen gir forbruker krav på bedre dokumentasjon på hvordan våtrommet er oppført enn det som følger av TEK 10. Dokumentasjonskrav omfatter tegninger av faktiske løsninger som er brukt, beskrivelse av faktiske løsninger, produktbeskrivelser av synlige produkter på våtrommet, dokumentasjon på bruk og vedlikehold samt kontrolldokumentasjon.[4]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Våtromsnormen kom inn i byggebransjen da det oppsto alt for mange vannskader i norske bygninger. Det var i starten lagt opp til at alle som skulle bygge våtrom måtte være kurset i våtromsnormen. Dette ble ikke et krav. Per 2015 er våtromsnormen en frivillig ordning.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Utenom forslag til løsninger for å bygge våtrom holder Fagrådet for Våtrom kurs for håndverkere.

Materialer[rediger | rediger kilde]

Fagrådet for våtrom godkjenner også produkter som kan brukes på våtrom i Norge.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]