Våpenkonvensjonen
Utseende
Våpenkonvensjonen | |||
---|---|---|---|
Trådte i kraft | 2. desember 1983 | ||
De forente nasjoners ID | 080000028003a6cf | ||
Nettsted | treaties.unoda.org | ||
Våpenkonvensjonen – Convention on Certain Conventional Weapons (CCW) – er FNs konvensjon for forbud mot eller begrensning av visse konvensjonelle våpentyper med særlig stor skadevirkning.
Protokollen ble sluttført i Genève 10. oktober 1980 og trådte i kraft i desember 1983, som et tillegg til Genèvekonvensjonen av 12. august 1949. Per 1. juli 2023 hadde 126 stater ratifisert eller tiltrådt konvensjonen.[1]
Protokoller
[rediger | rediger kilde]Konvensjonen består av fem protokoller som hver omhandler en bestemt våpentype.
- Protokoll I omhandler splintbomber. Den setter totalforbud mot våpen som avgir splinter som ikke kan ses på røntgenbilder.
- Protokoll II omhandler landminer. Den forbyr bl.a. bruk av anti-personellminer som oppdages av minedetektorer. Den forbyr også bruken av landminer som ikke deaktiverer seg selv utenfor inngjerdet og avmerket område.
- Protokoll III omhandler brannbomber. Den forbyr bruk av brannbomber mot sivile mål.
- Protokoll IV omhandler blindende laservåpen. Den forbyr bruken av laservåpen som har som hovedformål å gi varig blindhet.
- Protokoll V angir forpliktelser og prosedyrer for opprydning av eksplosiver etter krig
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The Convention on Certain Conventional Weapons – UNODA» (på engelsk). Besøkt 16. november 2024.