Utvalget for snøforskning
Utvalget for snøforskning ble opprettet i 1963 med finansiering fra Statens vegvesen, NSB, NVE og flere. Utvalget var en videreføring Fonnvernutvalget og hadde ansvar for kartlegging og forskning på snøskred og konsekvensene for bebyggelse og samferdsel.
Utvalget var i funksjon til 1973.[1]
Leder for utvalget var fra starten Niels-Henrik Kolderup. Senere tok Håkon Hartmann over.[2]
I 1964 ansatte utvalget en forsker, hydrolog Knut Wold, med arbeidsplass i NVE. Wold hadde også et opphold ved det nasjonale snøskredforskningsinstituttet i Sveits, SLF, i Davos.
Det ble opprettet flere målestasjoner rundt om i Norge der det ble foretatt daglige målinger av snø og værforhold. Snødekket ble undersøkt på hver stasjon hver 14. dag med graving av snøprofil. Hensikten var å relatere snødekkets sammensetning og utvikling til den lokale faren for skred. Et omfattende materiale om snødekkets egenskaper ble samlet inn og publisert. Wold virket også som rådgiver i forbindelse med snøskredforhold, spesielt for NVE, men også for de andre institusjonene i utvalget.
Utvalget for snøforskning var ment som en midlertidig ordning og arbeidet derfor med planer for en permanent organisering av snøforskningen i Norge.
Utvalget avgav sin innstilling i 1967. Innstillingen var et omfattende forslag om etablering av et eget snøkontor som skulle samle all snøforskning. Det ble pekt på at snøforskningen enten kunne drives av en selvstendig institusjon eller bli tilknyttet en annen bestående institusjon. Fra en start på 6-7 personer skulle kontoret gradvis utvides til 25-30 personer. Forslaget gikk også ut på at det skulle opprettes et «snølaboratorium» i høyfjellstrøk.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Forskning og utvikling». NORSKRED. 7. desember 2017. Besøkt 11. desember 2021.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. desember 2021.