Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere var et utvalg underlagt Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som hadde nasjonalt ansvar i Norge for å fastsette kravene til godkjennelse av medisinsk utdannelse fra utlandet. Dette omfattet utarbeidelsen av kravene til å bestå medisinsk fagprøve. Bestått medisinsk fagprøve var frem til 1990-tallet et krav for å få utdannelsen godkjent som jevngod med cand. med. for alle som var utdannet i medisin i utlandet. Med EØS-avtalen ble leger utdannet innenfor EU-området unntatt fra kravet, men norske statsborgere som studerte medisin i utlandet, måtte fortsatt bestå en slik fagprøve. Først med godkjent utdannelse kan utenlandske leger få tildelt lisens og senere autorisasjon som lege.

Utvalget ble opprettet på 1960-tallet og bestod frem til 2009. Utvalget hadde tidligere et eget sekretariat, Sekretariatet for utenlandsmedisinere ved Universitetet i Oslo, som forestod løpende saksbehandling. Etter 2009 er oppgavene ivaretatt av Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.[1]

Særlig før EØS-avtalen ble inngått var det vanskelig for utenlandske medisinere å få autorisasjon i Norge, spesielt medisinere utdannet i land som norske helsemyndigheter hadde liten erfaring med. Frem til 1940-tallet undertegnet utenlandske medisinere en egenerklæring der de bekreftet sin medisinske kompetanse til å utøve legeyrket i Norge.[2] Fra slutten av 1940-tallet ble praksisen vesentlig strengere, særlig etter at lov om godkjenning av utenlandsk eksamen var vedtatt i 1949, og på 1950-tallet kunne selv medisinere utdannet i Danmark ha problemer med å få autorisasjon. Det ble deretter gradvis lettere for medisinere fra de landene i Vest-Europa som hadde mange norske studenter, slik som Danmark, Sverige og Tyskland. Den restriktive praksisen var ønsket av Den norske lægeforening og de medisinske fakultetene i Norge, som også lenge var negative til at nordmenn studerte medisin i utlandet.[3] Utvalgets ansvarsområde omfattet alle land utenfor Norge, og etter hvert særlig Øst-Europa, spesielt Polen og Russland.

Utvalget for utenlandsmedisinere endret i 2008, etter betydelig kritikk av flervalgseksamen benyttet ved den medisinske fagprøven[4], til såkalt "objektiv strukturert klinisk eksaminasjon" (OSCE). I noen år var det en betydelig nedgang av antall oppmeldte kandidater til fagprøven, som derfor i 2014 ble avlyst[5]. Søkertallet har senere tatt seg opp, og det avholdes nå to årlige fagprøver for utenlandsmedisinere. OSCE-eksamen ble fra 2009 også innført som ny eksamensform ved medisinstudiet ved Universitetet i Oslo[6], etter modell av OSCE-eksamen innført for utenlandsmedisinere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits». Besøkt 28.04.2019. 
  2. ^ Øivind Larsen (red.), Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene – et aktørseminar, Michael 2013; 10: 219–344, Det norske medicinske Selskab
  3. ^ Torstein Bertelsen, De skapte legemangelen: Kampen mot utenlandsmedisinerne, 1998
  4. ^ «14 fikk omgjort sensur». Dagens Medicin (norsk). Arkivert fra originalen 28. april 2019. Besøkt 28. april 2019. 
  5. ^ «Avlyser fagprøve for utenlandske leger: -Utgjør en risiko for pasientene». www.vg.no (norsk). Besøkt 28. april 2019. 
  6. ^ «OSCE-eksamen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo». Besøkt 28.04.2019.