Hei. Dette kan være litt rart, men jeg ville spørre deg om du kunne ta to minutter av tiden din på å fylle ut denne undersøkelsen om holdninger til prostitusjon https://www.surveymonkey.de/r/79JWR5L . Jeg leter etter folk fra Norge til å svare, og jeg så at du redigerte prostitusjonsartikkelen. Derfor spør jeg deg her. Håper jeg ikke plager deg for mye med det.--Sparrow (麻雀) (diskusjon) 16. feb. 2020 kl. 22:26 (CET)
Brukerdiskusjon:Snorken123
Det går fint. Jeg har deltatt. :)
Takk så mye. :)
Jeg har et spørsmål: Hvordan kan jeg også ha denne funksjonen på brukerdiskusjonen min?
Jeg mener denne funksjonen for brukerdiskusjonssiden. Jeg har aldri sett det på andre språkversjoner. Det er så kult. Jeg har lyst til å ha det på brukerdiskusjonen min også.
Det du skriver i sammendraget er ikke riktig. Sammenlign for eksempel med Når en henviser til etnisitet så henviser en til en folkegruppe, med en gitt kulturell og geografisk tilknytning. Jeg ville nok også si at etnisitet innbefatter genpølen, men akkurat på det området er det nok en god dose moralsk panikk ute og går.
Jeg lurer på om det hadde vært en ide å opprette en artikkel om vannkvalitet i hele Norge. Jeg har en påbegynt, men uferdig kladd i sandkassen min. Jeg er ikke sikker på om andre kan se den. Jeg vil gjerne vite om det er en god ide å begynne eller ikke?
Kjønnsforskjellene på Wikipedia i Mal:Nye
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Kjønnsforskjellene på Wikipedia har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2019 kl. 17:44 (CEST)
Tusen takk. :)
Jeg har forsøkt å rydde og kildebelegge litt i kunstartikkelen (som du sa helt klart trengte litt hjelp). Gidder du kikke gjennom det jeg har gjort og se om det er forståelig? Petter Bøckman (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 20:20 (CEST)
Jeg synes du har gjort en bra innsats. Jeg vil si at det er forståelig nok til at VG2 og VG3 elever som er spesielt interessert i fag og har gode karakterer kan forstå det. Det er i hovedsakelig de som liker å lese og er interesserte som bruker Wikipedia, så det er nok de som bør være innkludert som målgruppe. Å holde det på et nivå flere videregående elever kan forstå i stedet for å gå for et universitetsnivå er nok lurt. Mange lærer også nye ord som "subjektivitet", "objektivitet", "estetikk" også videre i norskfaget (og andre fag), så det er fult forståelig. Jeg vil nå påpeke at "lage" og "skape" er enklere synonymer enn "å fremstille". De er også mer kjente ord, så jeg ville anbefalt å skifte ordene ut.
Da var alle "framstille" en saga blått. Petter Bøckman (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 22:35 (CEST)
Har du noen kilder på de siste par setningene i innledningen? Jeg er zoolog, ikke kunsthistoriker. Petter Bøckman (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 22:42 (CEST)
Ikke for øyeblikket. Vi på Wikipedia gir beskjed når vi finner kilder. :)
Jeg googlet "saga blott" på store norske leksikon og fant ut hva det betydde.
Ja, å "fremstille" er ikke et kjent og like moderne ord, nei. Så "skape" og "lage" er mer forståelig.
Hilsen snart 19 åring. ;)
Vi bør kikke litt på innledningen. Ideelt sett bør innledningen være en oppsummering av hele artikkelen. typisk en setning per avsnitt eller noe deromkring. Du kan ta en titt på egg for å se et brukbart eksempel.
Det betyr at utsagnene om forholdene mellom samfunn og kunst bør ned i et eget avsnitt, og det bør skrives et avsnitt om forholdet mellom kunst og pasjon (død, kjærlighet, religiøs kunst). Petter Bøckman (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 06:53 (CEST)
Skjønner, høres ut som en god ide. :)
Nå har jeg laget et lite avsnitt om temaer for kunst. Jeg har konsentrert meg mest om døden og religiøsitet i kunst (som jeg følte ikke var godt nok dekket). Jeg skulle imidlertid gjerne hat noen til å si noe fornuftig om kjærlighet. Resten av artikkelen bør også strammes opp, slik at ikke samme opplysning kommer flere ganger. Vi kan også se litt på illustrasjonene. Bør for eksempel det som nå er 1. bilde komme sammen med død/kjærlighetseksjonen (det er jo faktisk et memento mori!). Hadde det vært en idé å ha freskemaleriet ved seksjonen om religiøs kunst?
Jeg legger forøvrig merke til at vi ikke har vært innom pop-art. Dette er vel utenfor mitt kompetansefelt, men jeg har i alle fall bitt meg merke i at pop-art regnes som stor kunst (gudene må vite hvorfor). Petter Bøckman (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 13:15 (CEST)
- Du kan nevne Romeo og Juliet, Triste og Isoldan, sagaen om Gunnlaug Ormstunge, Victoria av Hamsun og maleriene av Edvard Munch på kjærlighet. Maleriene av Jesusbarnet og jomfru Maria er mor og barn kjærlighet. Kjærlighet er ikke bare romanse.
- Bildene som er i hovedartiklene om kunst er greie foreløpig. :) Men ja, det ville vært en idè å ha freskemaleriet ved seksjonen om religiøs kunst.
- Pop-art kan også nevnes synes jeg.
- Forresten så skrev jeg om "samtidskunst" på Wikipedia. :) Egentlig var det en allerede påbegynt artikkel med et par setninger som jeg utvidet.
Bra innsats! :)
Da har jeg lagt inn dine forslag (og et par egne). Som du ser er det tynt på ikke-romantisk kjærlighet, så har du noe å føye til (med kilde) r det svært velkomment.
Kommer på musikalen Les Miserable som handler om Jean Valjean som adopterer Corsette når moren hennes Fantine dør. En annen ting jeg kommer på er boken Frendeløs hvor først en kvinne adopterer Remi, også senere adopterer en mann ham når hun ikke kan ta vare på ham lengre. Når de to ikke kan ta vare på ham lengre kommer han til en ny familie. Jeg vil si han hadde et godt forhold med kvinnen og mannen før han kom til den nye familien. Jeg skal gi en lyd når jeg finner kilder. Pippi Langstrømpe hadde et godt forhold med Tommy, Annikken, apen og hesten sin. Du kan gjerne lete etter kilder også. Jeg anbefaler å gjøre google søk på både norsk og engelsk for å få flere resultater opp. Både norske, engelske, danske og svenske kilder er tillatt på den norske wikipedia.
Jeg har mest kilder på engelsk, rett og slett fordi de er lettest å finne. Dette er som navnt langt unna mitt felt (jeg er zoolog), så jeg er avhengig av det google gir meg.
Det er lov å bruke både norske, engelske, danske og svenske kilder på den norske Wikipedia, så det går fint. :)
Hei Snorken123. Jeg har lagt merke til at du har slettenominert flere ting i det siste hvor de fleste har blitt beholdt etter diverse kriterier. Tror det hadde vært lurt å sjekke litt på forhånd om hva relevansgrensen er for de forskjellige artiklene før du slettenominerer. Og i tillegg finne litt mer ut av hvordan wikipedia er bygd opp av hovedartikler og utdypende artikler samt lenker/kategorier mellom de forskjellige type artiklene. Med vennlig hilsen Migrant.
Hei. Du kan forslå om fletting av en artikkel uten å gå gjennom slettediskusjon. Ved fletting blir ikke stoffet slettet og det kan også legges igjen en omdirigering, så ingenting blir borte. Det er en fordel å holde antallet saker på slettesiden lavt.
Takk, det visste jeg ikke. :)
Hei. Angående din redigering på Wikipedia:Sletting/Holmedal montessoriskule. Vi har egentlig lagt opp til at det bare er administratorer som skal avslutte slettediskusjoner. Det står sånn omtrent beskrevet på Wikipedia:Sletting/Veiledning. Det er ikke en stor sak, og resonnementene dine er gode. Men jeg ville uansett nevne det. Mvh Morten
Takk for oppklaring! :)
Det finnes ingen eldre emner