Urubú-tegnspråk
Urubú-tegnspråk | |||
---|---|---|---|
Brukt i | Brasil | ||
Antall brukere | 7 døve og 500 hørende | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | sgn-BR-MA | ||
ISO 639-3 | uks | ||
Glottolog | urub1243 |
Urubú-tegnspråk er et tegnspråk brukt i et lite samfunn av brasilianske indianere i staten Maranhão. Lingvisten Jim Kakamasu observerte i 1968 at 7 av de 500 personene i samfunnet var døve. Denne relativt høye andelen døve (én døv per 75. hørende) har ført til at både døve og hørende medlemmer av samfunnet bruker tegnspråket, og at de fleste hørende barn vokser opp med både talespråket og tegnspråket.
Merkverdige kjennemerker ved Urubuú-tegnspråket er at den bruker OSV-ordstilling, og at det plasserer fortiden «foran» brukeren, og fremtiden bak ham, i likhet med japansk tegnspråk, og i motsetning til tegnspråk av europeisk opphav, inkludert amerikansk tegnspråk, auslan og nyzealandsk tegnspråk. Kyle & Woll (1985) hevder at dette representerer en verdensoppfattelse der fortiden er noe som er synlig, mens framtiden er ukjent.
Grammatisk modus angis ved ansiktsuttrykk, som å åpne øynene mere og stramming av øyemuskler. Spørsmål merkes ved et spørsmål-tegn før eller etter spørsmålet, beskrevet som «en bevegelse av pekefingeren mot mottakeren med en lett vridning i håndleddet».
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kakumasu, Jim (1968), «Urubu Sign Language» i International Journal of American Linguistics.
- Kakamasu, Jim (1978), «Urubú Sign Language» i Aboriginal sign languages of the Americas and Australia.
- Ferreiro-Brito, L. (1993), A Comparative Study of Signs for Time and Space in Sao Paulo and Urubu-Kaapor Sign Language
- Kyle, J.G. & B. Woll (1985), Sign Language: The Study of Deaf People and Their Language