Urkanton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

De tre urkantonene Unterwalden, Schwyz og Uri dannet et edsforbund i 1291. Dermed ga de opphav til statsforbundet som skulle utvikle seg til dagens Sveits. På det daværende tidspunkt var det imidlertid lite mer enn et løfte om gjensidig hjelp (spesielt mot stormakten Habsburg). Sammen med Luzern, som var den fjerde kantonen som ble medlem i edsforbundet, omtales urkantonene også som «skogskantoner» (Waldstätten; jf. Vierwaldstätter See).

Urkantonene hadde bevart organiseringen av gamle selvstyrte germanske bondesamfunn. Deres politiske og økonomiske betydning økte på 1200-tallet gjennom åpningen av St. Gotthard-passet (og spesielt Schöllenenjuvet). Også Uris allianse med landskapet Urseren, som lå mellom Uri og Gotthardpasset, var et viktig skritt til å kontrollere handelen over denne sentrale Alpeovergangen.

Dannelsen av edsforbundet var en reaksjon på at Habsburg begynte å true samfunnenes uavhengighet. Urkantonene ble bekreftet som riksumiddelbare i 1309 og 1316, og slo i 1315 (slaget i Morgarten) et habsburgsk hær som Leopold I av Østerrike hadde sendt for å avstraffe befolkningen for deres ulydighet. Mellom 1332 og 1353 ble edsforbundet utvidet med kantonene Luzern, Zürich, Glarus, Zug og Bern. Disse omtales ofte som «De åtte gamle steder».