Hopp til innhold

Ungfrúin góða og húsið

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ungfrúin góða og húsið
Generell informasjon
GenreDrama
Utgivelsesår1999
NasjonalitetIsland, Sverige, Danmark
Varighet98 min.
SpråkIslandsk
Bak kamera
RegiGuðný Halldórsdóttir Rediger dette på Wikidata
ManusGuðný Halldórsdóttir Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Halldór Þorgeirsson, Snorri Thorisson
MusikkHilmar Örn Hilmarsson Rediger dette på Wikidata
FotoPer Källberg Rediger dette på Wikidata
KlippLárus Ýmir Óskarsson Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeTinna Gunnlaugsdóttir, Ragnhildur Gísladóttir Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapPegasus Pictures Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Utmerkelser
UtmerkelserEddaprisen for beste film (tema for: Eddaprisen 1999)
Eksterne lenker

Ungfrúin góða og húsið er en islandsk dramafilm fra 1999 i regi av Guðný Halldórsdóttir.[1] Hun skrev også manuset. Det bygger på hennes far Halldór Laxness' novelle med samme navn,[2] som ble utgitt i samlingen Fótatak manna: sjö þættir i 1933. Hovedrollene spilles av Tinna Gunnlaugsdóttir og Ragnhildur Gísladóttir.

Filmen var Islands kandidat til kategorien Oscar for beste fremmedspråklige film under Den 72. Oscar-utdelingen, men ble ikke nominert. [3]

Den islandske prestedatteren Rannveig har dessverre blitt gravid i København. Søsteren Thurid vil til enhver pris bevare en moralsk respektabel fasade. På hennes initiativ later familien som om at en fiktiv dansk vitenskapsmann er det ufødte barnets far og at han er på vei til Island for å gifte sig med Rannveig. I siste øyeblikk proklamerer Thurid tårevått at den vordende brudgommen dessverre døde umiddelbart før avreisen fra København. Skjebnens ironi vil det slik at den gifte Thurid reiser til København og blir besvangret av den samme mannen som gjorde Rannveig gravid.[4]

Rolleliste (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Under følger litt av den mottakelsen som filmen fikk i Danmark:

Kim Skotte i Politiken skrev at tidsbildet og personinstruksjonen rommet mange gode momenter, men at billedkomposisjonen og klippingen var blitt så bastant at de absolutt overlot intet til fantasien.[5]

Ebbe Iversen i Berlingske Tidende mente at historien tidvis var nær ved å bli kvalt i sin melankolske høytidelighet, men at den hadde harme og brodd som en kvass utlevering av en skremmende kvinne som vil gjøre hva som helst for å forsvare sin sosiale posisjon.[4]

Per Calum i Jyllands-Posten påpekte at det ikke var tilstrekkelig skarphet i personkarakteristikken på samme måte som at det var sidehistorier som ikke var belyst og forklart på akseptabelt vis.[5]

Morten Piil i Information hevdet at det var en uhyre jevnt spilt, møysommelig fortalt litterær filmatisering preget av internordisk språkforvirring og alminnelig idéforlatthet.[5]

Ronald Lindkvist i B.T var positiv og skrev at filmens manuskript stilte enorme krav til skuespillerne og at det var overveldende å se hvordan skuespillere og instruktør i skjønt samarbeid fikk maksimalt ut av selv de minste små detaljene.[5]

Jesper Vestergaard på nettstedet CinemaZone.dk syntes at Halldórsdóttir anvendte potensialet optimalt og ofte trakk karakterenes humoristiske sider fram, slik at det av og til nesten nærmet seg det satiriske.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Husets ære». www.dfi.dk (på dansk). Besøkt 6. januar 2026.
  2. «Ungfrúin góða og húsið». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 13. juli 2016.
  3. «Latest Academy News» (pressemelding). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. 22. november 1999. Besøkt 14. juli 2016.
  4. 1 2 Iversen, Ebbe (10. august 2001). «Stolthed og fordom». Berlingske Tidende. Besøkt 13. juli 2016.
  5. 1 2 3 4 «Husets ære». Scope. Besøkt 14. juli 2016.
  6. «Husets ære». CinemaZone.dk. Besøkt 14. juli 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata