Ungersystemet
Ungersystemet (eller Ungertranskripsjonen) er et romaniseringssystem for mandarin utviklet av tidligere leder for DFG-prosjektet «Wörterbuch des Klassischen Chinesisch», den tyske sinologen Ulrich Unger.[trenger referanse]
Systemet[rediger | rediger kilde]
Ungersystemet baserer seg på den moderne Beijingdialektens fonologi, samtidig som det tildels skjeler til den middelkinesiske fonologi hva gjelder konsonantene. Slik blir dermed de midtkinesiske lydene k-, kʰ-, h- også skjelnet fra ts-, tsʰ-, s- der de i Beijingdialekten blir palatalisert til j, q og x. Dessuten blir stavelser som i middelkinesisk endte i en plosiv markert med -h. Beijingdialektens toner blir gjengitt med opphøyde sifre. markiert.
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Nedenfor følger et utvalg fra innføringene i Ungers ordbok sammenstilt med pinyinsystemet. Oppstillingen er her gjengitt strengt alfabetisk for oversiktens skyld, noe som innebærer noen mindre avvik fra Ungersystemets rekkefølge.
| Unger | Pinyin |
|---|---|
| ai | ai |
| an | an |
| ch'a | cha |
| chan | zhan |
| ch'an | chan |
| ch'ang | chang |
| chao | zhao |
| chen | zhen |
| cheng | zheng |
| ch'eng | cheng |
| chï | zhi |
| chïh | zhi |
| chou | zhou |
| chuan | zhuan |
| chuang | zhuang |
| chung | zhong |
| erh | er |
| fah | fa |
| fan | fan |
| fang | fang |
| fei | fei |
| fen | fen |
| fuh | fu |
| han | han |
| hao | hao |
| hiao | xiao |
| hien | xian |
| hing | |
| hioh | xue |
| hiung | xiong |
| ho | he |
| hoh | he |
| hou | hou |
| hü | xu |
| hua | hua |
| hun | hun |
| huoh | huo |
| i | yi |
| ih | yi |
| jan | ran |
| jen | ren |
| ki | ji |
| k'i | qi |
| kia | jia |
| kih | ji |
| ku | gu |
| kü | ju |
| jen | ren |
| jou | rou |
| ju | ru |
| juh | ru |
| kan | gan |
| kêh | ke |
| ki | ji |
| k'i | qi |
| kia | jia |
| k'iao | qiao |
| kien | jian |
| kih | ji |
| king | jing |
| kiu | jiu |
| k'iu | qiu |
| kua | gua |
| kuan | guan |
| k'üan | quan |
| kün | jun |
| kung | gong |
| lei | lei |
| li | li |
| lien | lian |
| liang | liang |
| ling | ling |
| lu | lu |
| lü | lü |
| luan | luan |
| luh | lu |
| luh | p'ih |
| lun | lun |
| ma | ma |
| mêh | mo |
| ming | ming |
| neng | neng |
| o | wo |
| oh | e |
| pao | bao |
| pêh | bo |
| pei | bei |
| p'êh | po |
| pieh | bie |
| pien | bian |
| pih | bi |
| pu | bu |
| puh | bu |
| p'uh | pu |
| san | san |
| sêh | se |
| shan | shan |
| shang | shang |
| shê | she |
| shen | shen |
| sheng | sheng |
| shï | shi |
| shïh | shi |
| shu | shu |
| shuh | shu |
| shuoh | shuo |
| sï | si |
| sih | xi |
| siao | xiao |
| sie | xie |
| sin | xin |
| sing | |
| siu | xiu |
| su | su |
| ta | da |
| t'ai | tai |
| tan | dan |
| tao | dao |
| têh | de |
| teng | deng |
| ti | di |
| t'i | ti |
| t'ien | tian |
| ts'ai | cai |
| tsao | zao |
| tsï | zi |
| ts'ï | ci |
| tsieh | jie |
| ts'ien | qian |
| ts'ih | qi |
| ts'in | qin |
| tsing | jing |
| ts'ing | qing |
| ts'ioh | jue |
| tso | zuo |
| tsoh | zuo |
| ts'ü | qu |
| ts'üan | quan |
| tsui | zui |
| t'u | tu |
| tuan | duan |
| t'ui | tui |
| tung | dong |
| t'ung | tong |
| wai | wai |
| wan | wu |
| wang | wang |
| wei | wei |
| wen | wen |
| wu | wu |
| wuh | wu |
| yang | yang |
| yin | yin |
| ying | ying |
| yoh | yue |
| yu | you |
| yü | yu |
| yüh | yu |
| yung | yong |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grundbegriffe der altchinesischen Philosophie. Ein Wörterbuch für die Klassische Periode, Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 2000
Relevante verker av Ulrich Unger:
- Einführung in das Klassische Chinesisch, Wiesbaden : Harrassowitz, 1985 (2 deler)
- Glossar des Klassischen Chinesisch, Wiesbaden : Harrassowitz, 1989