Undervannsstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En skisse av undervannsstrøm (under bølgene). Bølgene transporterer vannet inn mot land, og undervannsstrømmen transporterer det ut igjen. Skisse fra Buhr Hansen & Svendsen (1984). MWS står for gjennomsnittlig vannhøyde (mean water surface).

Undervannsstrøm er en strøm som oppstår når store bølger bryter mot land. Når mye vann presses mot land må dette vannet tilbake til dypere vann, dermed oppstår en strøm bort fra land. Trange bukter og spesielle bunnforhold kan skape ekstra sterke strømmer. Undervannsstrømmer oppstår nesten alle steder hvor vann slår mot land, og er som regel sterkest der hvor bølgene bryter.[1]

Forveksling[rediger | rediger kilde]

Av og til blir utgående strømmer feilaktig kalt undervannsstrømmer.[2] Undervannsstrømmer skjer overalt hvor det er bølger, mens utgående strømmer derimot er trange korridorer som oppstår på enkelte steder, ofte på sandstrender langs kysten.[3] Undervannsstrømmer er sjelden farlige, mens utgående strømmer årlig fører til mange drukningsulykker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Svendsen, I.A. (1984), «Mass flux and undertow in a surf zone», Coastal Engineering 8 (4): 347–365, DOI:10.1016/0378-3839(84)90030-9 
  2. ^ United States Lifesaving Association Rip Current Survival Guide, United States Lifesaving Association, arkivert fra originalen on 2014-01-02, https://web.archive.org/web/20140102192746/http://www.usla.org/?page=RIPCURRENTS, besøkt 2014-01-02  Arkivert 2. januar 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ MacMahan, J.H.; Thornton, E.B.; Reniers, A.J.H.M. (2006), «Rip current review», Coastal Engineering 53 (2): 191–208, DOI:10.1016/j.coastaleng.2005.10.009