Konebåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Umiak)
Hopp til navigering Hopp til søk
Konebåt i Barrow, Alaska
Konebåt på Grønland omkring 1830
Umiak (David Cranz 1770)

En konebåt (grønlandsk: umiaq) eller umiak er navnet på inuitenes større fartøy. Det norske navnet kommer av at båten blir rodd av kvinner.

Konebåten er flatbunnet og er bygd som et treskjelett som er sammenfalset og surret. Huden er laget av selskinn hvor håret er tatt av, og er sydd sammen vanntett og utspent over skjelettet, slik at når det har tørket sitter det stramt som et trommeskinn.

En konebåt er vanligvis 8-10 m lang, 1,5 meter bred og veldig romslig og lett i forhold til størrelsen. Den ble rodd av fire eller seks kvinner og ble ofte styrt av en eldre mann. Den ble brukt til frakt når en inuittfamilie reiste fra sted til sted, og den brakte derfor med seg hele familiens eiendom som telt, husgeråd, hunder, og barn. Båten tålte ikke mye sjøgang, så reisene ble mest mulig foretatt langs kysten slik at en kunne komme seg lett til lands i tilfelle uvær.

Med en så spinkel, og ofte full skinnbåt ferdes grønlenderne i isfylte farvann, og ofte i rivende strøm med sammenstøtende isflak, eller hvor man på den ene side har isen eller åpent hav, og på den andre siden en bratt klippekyst, der landing er umulig. Skinnbåter hadde mange fordeler for inuittene, sammenlignet med andre båter. De rommet mye på grunn av den flatbunnede formen, de var lette å hale på land og opp på isen, og den kunne bæres kortere strekninger over land. I tilfelle hull i båtens hud, noe som lett kunne skje i isfarvann, kunne en skade utbedres midlertidig med en gang med å presse et stykke spekk mot lekkasjen, og senere repareres ved hjelp av nål og tråd. Selv om båten kommer i press i isen, slik at en del av treverket ble knekt, kunne den likevel brukes dersom skinnhuden var tett. Konebåten fløt også på grunt vann og på land kunne den snues med bunnen i været og brukes som telt.

En vanlig dagsreise med konebåt var på 40 til 60 km. Inuittene greide å manøvrere den selv under vanskelige isforhold.

Den eldste daterte konebåten er fra omtrent år 1500, men konebåter har nok vært brukt av Thule-kulturen i hele dens eksistensperiode (1000-1800)[trenger referanse]. På Østgrønland og i Nordøstcanada var konebåter i bruk helt opp på 1930-tallet. Først etter 2. verdenskrig ble motordrevne båter tatt i bruk i disse områdene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]