Umeå Energi
| Umeå Energi AB | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Bransje | Energi | ||
| Etablert | 1965 | ||
| Morselskap | Umeå Kommunföretag AB | ||
| Datterselskap | Umeå Energi Elhandel, Umeå Energi Elnät, Umeå Energi UmeNet Umeå Energi Sol, Vind & Vatten | ||
| Hovedkontor | Umeå, Västerbotten | ||
| Land | Sverige | ||
| Adm.dir. | Göran Ernstson | ||
| Antall ansatte | 303 | ||
| Omsetning | 1 526 millioner SEK | ||
| Nettsted | umeaenergi.se | ||
Tall fra regnskapsåret 2012[1] | |||
Umeå Energi AB er et kommunalt energi- og kommunikasjonsselskap med virksomhet innen fem forretningsområder: Varme, elektrisk nettdrift, elhandel, UmeNet og Sol, Vind & Vatten. Selskapet tilbyr fjernvarme og fjernkjøling, elektrisitet, kabel-tv og via UmeNet et raskt bredbånd på 1 000 Mbit/s. Umeå Energi produserer elektrisitet med vindkraft og i varmekraftverkene Dåva kraftvärmeverk 1 og Dåva 2 og leverer elektrisk kraft til ca 52 600 privat- og bedriftskunder i hele landet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Umeås ordfører Johan Gustaf Rothoff hadde ved sin død i 1891 testamentert 67 000 kr til byens første gatebelysning. Ved Rådhusparken i nærheten av kaien ble det i 1892 bygd et vedfyrt dampkraftverk som leverte strøm til byens 36 buelamper og til 250 lyspærer i Umeå rådhus og Umeå stads kyrka.[2] Etterspørselen på elektrisitet til belysning økte, men dampkraftverket kunne ikke levere mer, så i 1899 stod vannkraftverket Klabböle kraftverk klart. I 1903 startet en utvidelse av elnettet, med start i bydelen Haga. Strømmålere ble innført i 1905 for de større forbrukerne. Behovet for elektrisitet økte i rask takt, spesielt til industrien, og i 1910 var Klabböle kraftstasjon utbygd.[2]
Bystyret besluttet i 1911 å innsette et eget styre for Umeå bys elektrisitetsverk, noe som er grunnlaget for dagens Umeå Energi. I 1922 begynte man å legge om fra luftspenn til jordkabel i byen. I 1926 blir statseide Vattenfalls Norrfors kraftstation ferdig og Umeå bys elektrisitetsverk får som deleier tilgang til 20 prosent av effekten som produseres, etter at bystyret har gitt Vattenfall retten til å kjøpe fallrettighetene i Norr- og Sörfors.[3]
Mellom 1945 og 1951 ble spenningen endret fra 110 til 220 volt hos ca 5 000 kunder i drøyt 1 500 husstander og i den sammenhengen ble ledningsnettet skiftet i alle hus. I 1958 står Stornorrfors kraftverk klart og Umeå bys elektrisitetsverk får tilgang til 11 prosent av produksjonen.[4] I sammenheng med dette avvikles Klabböle kraftstasjon og det bli bestemt at den eldste delen skal bli kraftverksmuseum.
AB Umeå Värmeverk dannes i 1965 og mellom 1968 og 1970 bygges avfallsforbrenningsanlegget Ålidhemsverket. Elverket og Värmeverket slås sammen til et kommunalt aksjeselskap med navnet AB Umeå Energiverk i 1981. Fem år senere (1986) bytter AB Umeå Energiverk navn til Umeå Energi AB og ved Ålidhemsverket bygges en akkumulatortank for å utnytte fjernvarmen bedre.
Avfallsforbrenningsanlegget Dåva kraftvärmeverk innvies i 2000 og i 2010 innvies det nye varmekraftverket for biobrensel, Dåva 2.
Eierforhold og konsernstruktur
[rediger | rediger kilde]Umeå Energi AB er et heleid datterselskap til Umeå Kommunföretag AB og Umeå Energi AB eier samtlige aksjer i Umeå Energi Elhandel AB, Umeå Energi Elnät AB, Umeå Energi UmeNet AB samt Umeå Energi sol vind och vatten AB. Umeå Energi AB eier også 49 prosent av aksjene i BioEndev AB og 2,6 prosent av aksjene i Norrlands Etanolkraft AB.[1]
Virksomheten er inndelt i fem forretningsområder: Varme, elektrisk nettdrift, elhandel, UmeNet og Sol, Vind & Vatten.
Forretningsområde elhandel
[rediger | rediger kilde]Forretningsområde elhandel selger elektrisitet til husholdnings- og bedriftskunder i Sverige som er produsert i Umeå Energis vindkraftparker, i varmekraftverket Dåva 1 og Dåva 2, i Umeå kommunes del i vannkraftverket Stornorrfors samt fra elbørsen Nord Pool.
Forretningsområde elnett
[rediger | rediger kilde]Forretningsområde elnett leverer elektrisitet og veibelysning. Virksomheten drives i datterselskapet Umeå Energi Elnät AB.
Forretningsområde Sol, Vind och Vatten
[rediger | rediger kilde]Forretningsområde Sol, Vind och Vatten består av Umeå Energis virksomhet innen fornybare energikilder.
Sol, Vind & Vatten eier et vindkraftverk i Holmsund, fem i Hörnefors samt et på Granberget i Robertsfors, der ytterligere tre nye vindkraftverk vil bli tatt i bruk i løpet av 2014. I tillegg driver Sol, Vind & Vatten 16 vindkraftverk som har andre eiere.
I prosjektet Hållbara Ålidhem bygger Sol, Vind & Vatten sammen med AB Bostaden et av Sveriges største solcelleanlegg på totalt 2 800 kvadratmeter.[5]
Forretningsområde UmeNet
[rediger | rediger kilde]UmeNet er et åpent bynett, noe som innebærer at UmeNet står for fibernettet, men at kunden selv velger tjenesteleverandør. I 1995 begynte arbeidet med å bygge ut fiber til de enkelte eiendommene.
I 2011 og 2012 var Umeå på Akamais rangering som byen med det raskeste bynettet i den vestlige verden, noe som blant annet førte til at UmeNet ble utnevnt til «Årets operatör» i 2012.[6]
Forretningsområde varme
[rediger | rediger kilde]Forretningsområde varme produserer elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling av biobrensel og avfall ved anleggene Dåva 1, Dåva 2, Graniten og Ålidhems värmeverk samt et antall mindre anlegg. Fjernvarme leveres til alle bydeler i Umeå, samt til Holmsund, Hörnefors, Sävar och Bjurholm.
Miljø
[rediger | rediger kilde]Umeå Energi er både miljø- og arbeidsmiljøsertifisert (ISO 14001, OHSAS 18001) og satser på å bli klimanøytralt i 2018. All strøm som selges er fra fornybare energikilder og er opprinnelsesmerket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Umeå Energi årsredovisning 2012
- ^ a b Olofsson, "Elektrisk belysning", side 140-144
- ^ Lantz, side 34
- ^ Lantz, side 43
- ^ Asplund, Björn (2013). «Hållbar utveckling i Ålidhem». Svensk Byggtidning. 3/2013: 33-35. Besøkt 2. mai 2014.
- ^ «Umenet årets operatör». Telekomidag. 15. februar 2013. Besøkt 2. mai 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Årsredovisning 2012» (PDF 2030 kb). Umeå Energi. 8. mai 2013. Besøkt 24. november 2013.
- Umeå stads historia 1888-1972. Umeå: Umeå kommunfullmäktige. 1972.
- Kommunal kraft : hamnar, elektricitet och systembyggare i Umeå 1920-1960 (PDF). Umeå: Umeå universitet, Institutionen för geografi och ekonomisk historia.
