Uda (tenno)
| Uda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 867 Heian-kyō | ||
| Død | 3. sep. 931 (64 år) Ninna-ji | ||
| Beskjeftigelse | Hersker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 9 oppføringer
Fujiwara no Onshi, Fujiwara no Taneko, Tachibana no Yoshiko, 菅原衍子, 源貞子, 徳姫女王, 藤原保子, 藤原褒子, Lady Ise
|
||
| Far | Kōkō | ||
| Mor | Empress Dowager Hanshi |
||
| Søsken | 11 oppføringer
Minamoto no Washi, Minamoto no Junshi, Ishi-naishinnō, Bokushi-naishinnō, Shigeko-naishinnō, Koretada-shinnō, Koresada-shinnō, Minamoto no Motomi, Minamoto no Koretsune, Minamoto no Sadatsune, Minamoto no Chikayoshi
|
||
| Barn | 13 oppføringer
Kinshi-naishinnō, Daigo, Atsuzane-shinnō, Shinjaku-hosshinnō, Kunshi-naishinnō, Imperial Prince Atsuyoshi, Princess Yasuko, Prince Atsukata, Tokinaka-shinnō, Minamoto no Junshi, 誨子内親王, Q110339107, Q110339462
|
||
| Nasjonalitet | Japan |
||
| Gravlagt | Ryōan-ji |
||
Keiser Uda (japansk: 宇多天皇, Uda-tennō; egennavn Sadami 定省, født 10. juni 867, død 3. september 931) var den 59. tennō av Japan. Han regjerte fra 5. desember 887 til 4. august 897, i Heian-perioden.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var syvende sønn av keiser Kōkō. Hans mor var prinsesse Madarako, et barnebarn av keiser Kammu. Hans far keiser Kōkō endret sine sønners rang fra medlemmer av keiserhuset til undersåtter, for på den ene side å redusere statens utgifter og på den annen side å begrense deres politiske innflytelse.
Sadami fikk klannavnet Minamoto og ble kalt Minamoto no Sadami.
Keiser[rediger | rediger kilde]
I 887, da Kōkō måtte utpeke en etterfølger, ble Sadami atter gjort til keiserlig prins. Dette skjedde med støtte fra kampaku (regenten) Fujiwara no Mototsune, idet Sadami var blitt adoptert av en halvsøster av Mototsune.
Etter farens død besteg han keisertronen. I begynnelsen av hans regjering beholdt Mototsune fortsatt sin post som kampaku. Etter dennes død fikk Fujiwara no Tokihira og Sugawara no Michizane Udas gunst.
Uda forsøkte å demme opp for Fujiwarafamiliens innflytelse, blant annet ved det at han gav Sugawara no Michizane - som går for å ha vært den største av kanshidikterne - viktige oppgaver.
Uda grunnla tempelet Ninna-ji og gjorde det til sin residens i 897 da har takket av fra tronen. Hans etterfølger ble hans eldste sønn med en kvinne av klanen Fujiwara, prins Atsuhito. Han regjerte som keiser Daigo.
Udas gravsted er kjent - skjønt det tradisjonelle sted for venerasjon er i en bestemt shintohelligdom i Kyoto.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brown, Delmer M. and Ichirō Ishida, eds. (1979). Gukanshō: The Future and the Past. Berkeley: University of California Press. ISBN 978-0-520-03460-0; OCLC 251325323
- Kitagawa, Hiroshi and Bruce T. Tsuchida. (1975). The Tale of the Heike. Tokyo: University of Tokyo Press. OCLC 262297615
- Moscher, Gouverneur. (1978). Kyoto: A Contemplative Guide. ISBN 9780804812948; OCLC 4589403
- Richard Ponsonby-Fane. (1959). The Imperial House of Japan. Kyoto: Ponsonby Memorial Society. OCLC 194887
- Isaac Titsingh (1834). Nihon Odai Ichiran; ou, Annales des empereurs du Japon. Paris: Royal Asiatic Society, Oriental Translation Fund of Great Britain and Ireland. OCLC 5850691
- H. Paul Varley (1980). Jinnō Shōtōki: A Chronicle of Gods and Sovereigns. New York: Columbia University Press. ISBN 978-0-231-04940-5; OCLC 59145842