Tvillingparadokset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tvillingparadokset er ifølge Einsteins relativitetsteori at tiden ikke går med samme hastighet for alle observatører. For å tydeliggjøre tidsdilatasjonen, er det satt fram et paradoksalt tankeeksperiment:

Et enegget tvillingpar, født samtidig, vokser opp, hvorav en velger å bli astronaut. Vedkommende blir med på den første bemannede reisen til Alfa Centauri. Fartøyet går med en hastighet nær lysfarten. Romfarerne når sitt mål, og returnerer til jorden.

Relativitetsteorien sier at man må presisere nærmere hvilken tid det er snakk om. For tvillingen som ble med på reisen har det gått 10 år mellom avreise og hjemkomst. På jorden derimot har tiden gått raskere, og det har passert 40 år mellom de to hendelsene. Neste gang tvillingene har fødselsdag. Merk at ingen av de to har gått glipp av noen år, de har ganske enkelt opplevd at tiden ikke er absolutt. Grunnen til at tiden går langsommere for vedkommende som reiser tur/retur Proxima Centauri, er den hastigheten han/hun utsetter seg for. Den spesielle relativitetsteorien beskriver hvordan høye hastigheter (spesielt hastigheter nær lysets hastighet) fører til at tiden går langsommere.

Forklaringen er at astronauten skifter treghetsystem i det han/hun snur for å vende tilbake til jorden, mens tvillingen på jorden hele tiden er i samme treghetsystem. Derfor er det den jordfaste tvillingen som regner riktig.

Tidsdilatasjon er eksperimentelt bekreftet.

Se også[rediger | rediger kilde]