Tupolev Tu-128
Tupolev Tu-128 (NATO-navn Fiddler) var et sovjetisk jagerfly med lang rekkevidde og ble brukt for å forsvare luftrommet over Sibir og Arktis. Tu-128 er det største jagerfly som har vært i aktiv tjeneste.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sovjetunionens grense i nord fra Murmansk i vest til Beringstredet i øst er 50 000 km lang. Fra Beringstredet til Vladivostok er det ytterligere 30 000 km. Å overvåke og forsvare luftrommet over et så enormt stort område med 1950-tallets konvensjonelle jagerfly som Jak-28P eller Luftvernraketter som S-75 Dvina hadde vært en praktisk umulig oppgave. Derfor var det nødvendig med et jagerfly med en operasjonsradius på minst 10 000 km. På 1970-tallet hadde Sovjet stasjonert fire T-128 på Greem Bell-flystripen på Franz Josef Land
Et fly av den størrelsen skulle ikke ha en sjanse i en luftkamp med andre jagerfly, men ettersom Sibir for det meste ligger langt borte fra potensielle fienders territorium kunne ingen fiendtlige jagerfly nå dit. Frykten bestod i stedet av fiendtlige bombefly og for å møte dem behøvdes bare tunge Luft-til-luft-missiler og en kraftig radar.
Historie[rediger | rediger kilde]
Utviklingen begynte i 1955 og startet fra bombeflyet Tupolev Tu-98 (som også har stått modell for Tupolev Tu-22). Tanken var at jager-roboten Bisnovat R-4 skulle fraktes ii bomberommet, men vingespennet på Bisnovat R-4-robotene gjorde det upraktisk. Prototypen Tu-28 fløy første gang i 1959 og ble vist for publikum i 1961 på et flystevne på Tusjino-flyplassen utenfor Moskva. Ved den anledning fraktet prototypen en stor gondol med testutstyr under buken, noe som førte til utallige spekulasjoner blant analytikere fra den vestlige verden. I 1963 begynte serieproduksjonen av det flyet som fikk betegnelsen Tu-128 for å minske risikoen for sammenblanding med det samtidige jagerflyet Jak-28.
1979 ble det gjennomført ett moderniseringsprogram hvor samtlige fly fikk ny radar og oppgraderte roboter for å kunne virke mot mål i lav høyde. Tu-128 var i tjeneste til 1990 da de siste ble erstattet av MiG-31.
Tekniske spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Beskrivelse | Data |
|---|---|
| Lengde | 27,43 m |
| Vingespenn | 19,80 m |
| Høydei | 7,00 m |
| Vingeareal | 78,00 m² |
| Tomvekt | 18.000 kg |
| Startvekt | normal 35.500 kg, maksimal 38.500 kg |
| Motorer | to TL Ljulka AL-7F-2, 10.100 km/t med etterbrenner, 6.900 km/t uten Nachbrenner |
| Toppfart | 1.850 km/y i 11.000 m høyde |
| Stigeevne | 125,00 m/s |
| Flyhøyde | 20.000 m |
| Rekkevudde | normal 2.500 km, maksial 4.500 km |
| Startlengde | 1.350 m |
| Landingslengde | 1.050 m |
| Besetning | 2 |
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Lockheed YF-12 var noe lengre og tyngre0), men det ble aldrig tatt i bruk.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bill Gunston, Mike Spick (1983). Modern Air Combat (engelska). London: Salamander Books Ltd. s. 164 – 165. ISBN 0-86101-1627.
- Tupolev TU-128 Fiddler Raul Colon