Tsjuktsjere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En tsjuktsjisk familie tegnet av Louis Choris i 1816

Tsjuktsjere (russisk Tsjuktsji, чукчи (flertall), Tsjuktsja, чукча (entall)) er et urfolk i Tsjukotka, aller lengst nordøst i Sibir, ved kysten av Nordishavet og Beringhavet. De snakker et paleosibirsk språk, tsjuktsjisk. I den siste sovjetiske folketellingen i 1989 oppga 15 183 at de var tsjuktsjere og 70,3 % snakket språket.

Tsjuktsjerene har tradisjonelt levd av reindrift. De holdt sannsynligvis tidligere til lenger sør, og de har fordrevet andre folkeslag som yupiker og jukagirer. Da russerne kom til området på 1700-tallet, brøt det ut krig der tsjuktsjerene forsvarte seg tappert. I 1778 gikk russerne over til en mer fredelig politikk der de handlet med tsjuktsjerene, men ellers lot dem være i fred.

På 1950-tallet ble reindriften tvangskollektivisert, selv om tsjuktsjerene kjempet mot KGB og hæren med våpenmakt. Tsjuktsjerene har nå store helseproblemer på grunn av alkoholisme, feilernæring og forurensning fra gruvedrift og prøvesprenginger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «The Chukchis». The Red Book of the Peoples of the Russian Empire. Besøkt 26. oktober 2015.