Trondheim Priserett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Trondheim priserett ble opprettet i 1807 og var virksom til 1814. Priseretter ble opprettet samtidig i de andre stiftsbyene langs kysten. Priserettenes oppgave var å administrere kaperfarten. Kaperfartøyer kunne med loven i hånd erobre fiendtlige skip. Kaperfartøyene måtte rette seg etter det dansk-norske kaperreglementet fra 1807. Dette var lover som var forankret i internasjonal sjørett. Priserettene skulle avgjøre om et kapret fartøy (prise) var en god prise eller ikke. Skip og last ble deretter solgt på auksjon og en prosent av salget gikk til myndighetene, resten gikk til kaperen. Bortsett fra to perioder, vinteren 1809 - 1810 og deler av 1813, var kaperfart tillatt gjennom hele perioden. I disse periodene lettet England litt på blokaden.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Napoleonskrigene raste mellom de europeiske stormakter fra 1799 til 1815. Disse var igjen en fortsettelse av revolusjonskrigene på slutten av 1700-tallet. I 1806 utstedte Frankrike dekretet om fastlandssperringen, der all handel eller økonomisk forbindelse med England ble forbudt i Frankrike og alle franskokkuperte områder. England svarte raskt ved å sende ut en kabinettsordre som forbød all nøytral handel mellom fiendtlige havner. Dette ble en vanskelig situasjon for de nøytrale statene, Danmark-Norge, Sverige og Portugal.

Håpet til Napoleon var at fastlandssperringen skulle knekke England som handelsmakt. Både Frankrike og England prøvde å forhandle med Danmark-Norge for å få dem over på sin side. Frankrike ønsket å styrke fastlandssperringen og England var redde for at tvillingrikets flåte skulle danne grunnstammen i en ny fransk flåte. Britene så for seg at deres herredømme på havet kunne bli truet. Etter freden i Tilsit i juli 1807 mellom Frankrike, Russland og Preussen valgte britene å handle mot tvillingriket.

Flåteranet[rediger | rediger kilde]

Etter freden i Tilsit i juli 1807 mellom Frankrike, Russland og Preussen valgte britene å handle mot tvillingriket. Forhandlingene førte ikke fram og den engelske flåten gikk til angrep på København i september 1807. Byen ble bombardert i fem dager før den overga seg. Den britiske flåten seilte hjem til England med den Dansk-Norske orlogsflåten som krigsbytte, det såkalte flåteranet. Dette skulle bli slutten på en nesten hundreårig fredsperiode for tvillingriket.

Tvillingriket med i krigen[rediger | rediger kilde]

Danmark - Norge var nå trukket med i konflikten og inngikk en allianse med Frankrike i oktober 1807. Alliansen innebar også at de forpliktet seg til å gå til krig mot Sverige om Frankrike og Russland gjorde det.

Da Russland gikk inn i Finland i februar 1808, medførte det at Danmark-Norge erklærte Sverige krig i mars samme år. Tvillingriket var dermed i krig både til sjøs og til lands. Dette betydde også at Norge var helt isolert, blokkert fra sjøen fra engelske skip og truet av svenske styrker i øst.

Den engelske blokaden førte til stor nød blant befolkningen i Norge.

Kaperfart/lovlig sjørøveri[rediger | rediger kilde]

Den engelske blokaden satte en stopper for handelen med utlandet. Men den åpnet også for en ny næringsvei; kaperfarten som ble viktig under Napoleonskrigene. Dette var en form for lovlig sjørøveri, iverksatt av myndighetene.

Kaperbrev[rediger | rediger kilde]

En skipsfører eller eier av et skip kunne søke om kaperbrev. Dette dokumentet ga et privateid fartøy rett til å erobre fiendtlige skip. Kapringen var i første rekke rettet mot fiendens handelsfartøyer. Disse skulle ikke senkes, men oppbringes - dvs. tas til fange. Skipene som ble erobret kaltes prise. I mange norske byer ble det opprettet kaperselskaper som utrustet kaperfartøyer.

Arkivet etter Trondheim Priserett[rediger | rediger kilde]

I arkivene etter priseretten finner man forhørsprotokoller, domsbøker, kopibøker, dokumenter etter kaprede skip og journaler. Skipspapirene fra de kaprede skip viser hvordan skip måtte operere med ulike sjøpass og leidebrev. Handelsskip kunne risikere å møte på krigsskip og kapere fra ulike nasjoner.

Saksdokumentene fra selve priseretten forteller litt om omfanget av kaperfarten langs kysten av det midtre og nordlige Norge. De viser også at en av de mest ”vellykkede” kaperkapteiner hadde hjemmehavn i Trondheim.

Arkivet inneholder enkelte sjøpass/leidebrev utstedt på vegne av borgermesteren i Rostock, den amerikanske president og den russiske tsar.

Arkivet etter Priseretten forteller om en vanskelig tid fram mot 1814, hvor noen faktisk gjorde gode penger på andres ulykke.

Arkivet består av 8 arkivstykker.[rediger | rediger kilde]

  1. Priserettens justisprotokoll
  2. Priserettens Woteringsprotokoll
  3. Priserettens erklærings- og brev protokoll
  4. Regnskabs Protokoll, rettsgebyrene i Trondheim priserett.
  5. Forordninger og plakater 1810-1814. Bl.a. instrukser og reglement for kaperførere.
  6. Journalsaker, brev, innkomne saker 1808-1814.
  7. Pådømte saker 1810-1814.
  8. Dokumenter i prisesaker 1810-1814. Skipspapirer fra kaprede skip.

Trondheim Priseretts arkiv er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tønnesen, Joh. N. (1955). Kaperfart og skipsfart 1807 - 1814. J. W. Cappelens forlag. s. Oslo.