Tromsøveggen
«Tromsøveggen», egentlig Mennesker på en strand, er et skulpturalt relieff eller materialbilde av den norske kunstneren Jørleif Uthaug, utført i årene 1959-61. Verket ble opprinnelig bestilt til og montert i en trappegang i det daværende Troms fylkeshus. Da fylkeskommunen skiftet adresse fulgte kunstverket med, og det henger nå på bakveggen i fylkestingssalen.
Arbeidet ble bestilt av byggets arkitekt Jan Inge Hovig. Arbeidet måler 10 x 3 meter, og består av 52 figurer montert på en bakgrunn av kobber.
Uthaugs biografi Øistein Parmann skriver om verket[2] at «Dekorasjonen har en uanstrengt. relativt naturalistisk karakter med en mann som ser drømmende mot horisonten eller fremtiden, en kvinne og et barn som sammen bærer et fiskegarn, en ung kvinne med en rose, mor og barn, flyvende måker i luften, og på stranden i forgrunnen ligger sten og kork. Det hele gir et bilde av sunn, fri og glad livsutfoldelse. […] Det syrebehandlede kobberet gir en vakker bakgrunn for figurenes mosaikkvirkning, hvor farvene varierer fra de kraftigste og mest lyssterke til vakre varianter av grått.»
Figurene er skåret ut i tre, rammet inn av tynne bånd av kobber og belagt med farvet glass, kork, stein, drivved og netting. Arbeidsredskapene var båndsag, loddebolt, syrer og glasskjærer. Når feltene innenfor figurene var rammet inn av metallbånd, ble de enkelte «rom» fylt med sement, og «ned i sementen la han fargete glasbiter han skar til med glass for figurenes vedkommendde, og natursten og glass når det gjaldt strandfragmentene, mens kobberet ble spart til huden, der ble linjene også brent inn i metallet. Resultatet er en stor grad av stofflighet og variasjon i bruken av virkemidler.»[3]
Uthaug hadde opprinnelig tenkt en stilisert flåte av fiskeskuter i bakgrunnen, men kom til at dette ville gjøre verket overlesset, og brukte disse elementene i et annet verk i det samme bygget.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Verket dateres ulikt. I Norsk kunstnerleksikon og i verkkatalogen i Parmanns biografi angis 1960, men både Parmann og sønn Geir Uthaug skriver at han arbeidet med verket fra 1959 til 1961.
- ^ Øistein Parmann. Jørleif Uthaug : robust, praktglad, primitiv, raffinert. Dreyer, 1981. ISBN 82-09-01919-8. Side 32
- ^ Geir Uthaug. På vei mot form, Jørleif Uthaug – et portrett. Koloritt forlag, 2011. ISBN 978-82-92395-86-8. Side 135