Triage
Triage (fransk for sortering) er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er. Uttrykket er i første rekke brukt om krigs- og katastrofesituasjoner der antall skadde eller syke er større enn kapasiteten i behandlingsapparatet.[1] Dette skal gjøre pasientbehandlingen mer effektiv for å berge flest mulig pasienter med de midlene man har. Triage kan for eksempel brukes for pasienter som ankommer et akuttmottak, eller i situasjoner der medisinsk utstyr eller intensivplasser er mindre enn antall pasienter som har behov for det.[2]
Utvikling[rediger | rediger kilde]
Det franske ordet «triage» har flere, nært beslektede meninger, og kan bety a separere, sortere, flytte eller velge.[3]
Moderne systematisk triage ble først formalisert som metode av den franske kirurgen Dominique Jean Larrey under napoleonskrigene. Larrey utviklet et system for vurdering av skader, og behandlet soldater etter hvor alvorlige han mente skadene var og hvor fort han mente de trengte behandling, uavhengig av den skaddes rang eller nasjonalitet.[4] Ideen om en slags grovsortering av skadde i krig eller masseulykker er imidlertid eldre, de eldste sporene finnes helt tilbake til et eegyptisk dokument fra 1600-tallet f.Kr.[5] Triage ble videreutviklet under de blodige slagene i første verdenskrig, der skadene fra moderne våpen fort førte til at skadde hopet seg opp ved feltlasarettene.[6] Sanitetssoldater og bårebærere som brakte de skadde fra frontlinjen og sykepleierne ved sanitetsstasjonene hadde ansvaret for å dele de skadde inn i tre kategorier:[7]
- De som sannsynligvis vil overleve, uavhengig av hvilken behandling de får.
- De som sannsynligvis vil dø, uavhengig av hvilken behandling de får.
- De tilfeller hvor umiddelbar behandling kan utgjøre en positiv forskjell med henblikk på overlevelse.
Moderne bruk av triage[rediger | rediger kilde]
Moderne triage, særlig i fredstid, operer med flere kategorier. Et vanlig brukt system har fem kategorier med fargekoder.[8]
- Rød: Kritisk skade, pasienten vil dø uten øyeblikkelig hjelp.
- Gul: Alvorlig skade, trenger øyeblikkelig hjelp.
- Grønn: Mindre alvorlig skade, pasienten kan vente.
- Svart: Død eller døende, palliativ behandling kan gis.
- Hvit: Små eller ingen skader/sykdom, ingen behandling nødvendig
Behandlingsrekkefølgen kan variere avhengig av omstendighetene. Der pasienter skal transporteres bort fra skadestedet vil for eksempel noen ganger pasienter i gul kategori bli priorietert over dem i rød kategori, fordi de har større sannsynlighet for å overleve fram til behandlingsstedet.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Holte, H.H. (2010). «Viktig at den akuttmedisinske vurderingen i et akuttmottak utføres av et team». Folkehelseinstituttet. Besøkt 17. august 2021.
- ^ Truog, Robert D.; Mitchell, Christine; Daley, George Q. (21. mai 2020). «The Toughest Triage — Allocating Ventilators in a Pandemic». The New England Journal of Medicine. 382 (21): 1973–1975. PMID 32202721. doi:10.1056/nejmp2005689.
- ^ «Merriam-Webster Online Dictionary». Besøkt 5. desember 2008.
- ^ P.N. Skandalakis, P. Lainas, J.E. Skandalakis, P. Mirilas, "'To afford the wounded speedy assistance': Dominique Jean Larrey and Napoleon", World Journal of Surgery 30:8:1392-9 (August 2006)
- ^ Joost J. van Middendorp, Gonzalo M. Sanchez, Alwyn L. Burridge, "The Edwin Smith papyrus: a clinical reappraisal of the oldest known document on spinal injuries", European Spine Journal 19:11:1815-1823 (November 2010)
- ^ «Triage in medicine, part I: Concept, history, and types». Annals of Emergency Medicine. 49 (3): 275–81. mars 2007. PMID 17141139. doi:10.1016/j.annemergmed.2006.05.019.
- ^ «Triage of mass casualties: concepts for coping with mixed battlefield injuries». Mil Med. 145 (2): 99–100. februar 1980. PMID 6768037. doi:10.1093/milmed/145.2.99.
- ^ a b «Hva medisinsk triage er på et sykehus». Medisin. cc-inc. 2021. Besøkt 17. august 2021.
