Transformasjonsledelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Transformasjonsledelse er en gren innen moderne ledelsesteori. De fire grunnelementene i transformasjonsledelse er;

  • idealisert innflytelse,
  • inspirerende motivasjon,
  • individuell støtte og
  • intellektuell stimulans

Teorien omtales også som verdibasert ledelse, men det kan ikke sies å være helt det samme. Transaksjonsledelse går i korte trekk ut på at forholdet mellom leder og medarbeider er en form for sosial transaksjon, hvor arbeidskraft byttes mot belønning. Verdibasert ledelse derimot består i å utvikle en visjon mot noe som tar sikte på å forbedre, dette er ofte mål som går utover rene, organisatoriske mål som for eksempel økt lønnsomhet. Eksempler på verdier i visjonen kan være ansvarlighet og integritet. Evne til a inspirere står sentralt, lederne fremstår som rollefigurer og bruk av symboler er ikke uvanlig. Den enkelte medarbeider skal føle seg betydningsfull og respektert, hensynet til enkeltmenneske står sentralt. De valgte verdiene skal være betydningsfulle for flest mulig, dette medfører at de derfor kan være uspesifikke eller vage. Ledelsesformen omhandler også videre stimulering av de ansatte ved å gi nye utfordringer.

De to ulike teoriene; transaksjonsledelse og transformasjonsledelse kan ikke sies å være gjensidig utelukkende, effektiv lederskap omhandler elementer fra begge ledelsesteoriene. Bernard Bass (1925–2007) er en sentral skikkelse innen videreutvikling av transformasjonsledelsesteorien. Bass utviklet en modell som går ut på at ledelsesformene kan plasseres på ulike punkter på en dimensjon, som varierer i grad, mer enn i kvalitet. Lederskapskontinuumet, eller dimensjonen har transformasjonsledelse som ett ytterpunkt, deretter transaksjonsledelse og la-det-skure som det andre ytterpunkt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata