Torálesing
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Torálesing (hebraisk קְרִיאַת תּוֹרָה qərī’at tōrā eller קִרְיַת תּוֹרָה qirjat tōrā) er den offentlige resitasjon av Toráen (Mosebøkene) i synagogen.
En del av Toráen, en parasjá, blir lest hver uke. Det er 54 forskjellige parasjijót (entall: parasjá), én for hver av de 54 ukene i jødiske skuddår. I kortere år, som bare har 50 uker, slår man sammen noen av de kortere parasjijót.
‘Alijjá
[rediger | rediger kilde]Det å bli kalt opp for lesning av et avsnitt fra Toráen blir kalt en ‘alijjá. Dette ærerike oppdraget blir delt mellom flere. På vanlige hverdager med torálesing, det vil si mandager (eller eventielt tirsdager i spesielle tilfeller) og torsdager, har man tre ‘alijjót. Det første ‘alijjáen blir alltid gitt til en kohén om en slik er til stede; den andre blir gitt til en levitt; og den tredje blir alltid gitt til en «jisraél», det vil si en jøde som verken er kohén eller levitt. På høytidsdager er det flere ‘alijjót, og på sjabbát er det hele sju av dem. Alle ‘alijjót etter de tre første blir normalt gitt til «jisraél». De som feirer en stor begivenhet i sitt liv, som bryllup eller barnefødsel, blir gjerne kalt opp for en ‘alijjá.
I riktig gammel tid var det skikken de fleste steder at alle som ble kalt opp til en ‘alijjá leste avsnittet selv. Denne skikken finnes fortsatt i noen tradisjoner, men de fleste steder er det blitt slik at det finnes en egen ba‘al koré som leser alle bolkene, mene de som har ‘alijjá følger med i teksten og leser velsignelsene før og etter. I egalitære synagoger er det også vanlig å ha en ba‘alat koré — en kvinnelig leser.
Bar misvá (og eventuelt Bat misvá)
[rediger | rediger kilde]Den første lesingen fra Toráen er en viktig hendelse i livet til en jødisk gutt og blir feiret som bar misvá. I egalitær jødedom (som i konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom og reformjødedom) blir bat misvá-feiringen for jenter oftest markert på samme vis.
På festdagen simhat Torá leser man den siste delen av Toráen og fortsetter videre til det første avsnittet av begynnelsen, for å vise at Toráen er en sluttet sirkel som ikke tar slutt. Denne dagen faller på den 23. tisjré, om lag tre uker etter den jødiske nyttårsfeiringen rosj hasjaná.
Opplesningens form
[rediger | rediger kilde]Toraruller er skrevet uten vokaler, kommaer eller punktummer. Det kan derfor kreve forberedelse og/eller visse kunnskaper å foreta opplesningen– og det er en særlig melodi til opplesningen - som imidlertid varierer ganske meget mellom de forskjellige (avhengigt av tradisjonen). Der er derfor én person som tar opplesningen, mens resten av de tilstedeværende kan følge med i en trykt bok med vokaler og noter. Da det er av ytterste viktighet at teksten – som jo er hellig – leses korrekt, vil den opplesende bli rettet på hvis han uttaler ord galt.
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]-
Torálesing, askenasisk -
Torálesing, sefardisk -
Toravorlesung - Parasjá, sefardisk
