Tilje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tiljer i bunnen av færing med hull for opptaking.

Tilje eller tile er fra gammelt av navn både på golvflater i hus, ett enkelt golvbord og (maritimt) golvdekningen i en småbåt. Det kan og bety dansegolv: Golvtil. Ordet har norrønt opphav, þilja.

SitatTi midt på gulvets tilje i den mannslagne ring
stod to med dragne knive og et belte spent ikring.
Sitat
Jørgen Moe: Fanitullen

Ivar Aasen skiller i sin norske ordbok mellom disse ordene: Han noterer at til (intetkjønn) eller tel er mest utbredt, mens tilja er verbet å tilja.

I småbåter er tilje treflakene en stiger på i rommene mellom toftene. I Nord-Norge er plikt vanlig. Lenger sør bruker en plikt eller plitt om en tilje som spisser av i skuten på båten (skottplikt).

Tilja er til å taes opp når båten skal øses eller landsettes. Derfor er det boret hull i dem. Hullet kan være så stort at en får tak på tiljen med votten på.

SitatSeksring og Ottring lange,
Aarer og Øskarre mange
Ved han vel at lage
Og mage.
Tofte, Tilje, Pligt,
Mast og andet sligt,
Som er brugeligt
I Sølænders Stikt;
Sælger dem til Smellen
For Fellen
Blir betalt med Fisken paa Hjellen.
Sitat
Petter Dass: Den Nordske Dale-Viise