Theo Heemskerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theo Heemskerk
TheoHeemskerk.jpg
Født20. juli 1852[1][2]
Amsterdam
Død12. juni 1932[1][2] (79 år)
Utrecht
Far Jan Heemskerk
Søsken Jan Frederik Heemskerk
Utdannet ved Universitetet i Leiden, Det tekniske universitetet i Delft
Beskjeftigelse Advokat, politiker[3][4][5], universitetslærer
Parti Anti-Revolutionaire Partij[4][5]
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Utmerkelser Kommandør av Den nederlandske løves orden

Heemskerk tegnet av Albert Hahn (skrift av Frans Netscher, 1911).

Theodorus Heemskerk (født 20. juli 1852 i Amsterdam, død 12. juni 1932 i Utrecht) var en nederlandsk politiker. Han var sønn av Jan Heemskerk.

Heemskerk ble advokat i Amsterdam i 1876 og ble valgt til medlem av Generalstatenes andrekammer i 1888, der han ble leder etter Abraham Kuyper for det reformerte Antirevolusjonære parti. Han var i perioden februar 1908 til juni 1913 statsminister og innenriksminister. Heemskerk gjennomførte i 1913 en lov om obligatorisk alderdoms- og invaliditetsforsikring og tok i tillegg initiativ til forarbeidene for en ny forfatningsreform. Avgangen hand ble tilskyndet av de venstreorienterte partienes seier ved valget i 1913. Han var justisminister i Charles Ruijs de Beerenbroucks regjeringer 1918-22 og 1922-25.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15524245m
  2. ^ a b Biografisch Portaal, http://www.biografischportaal.nl/persoon/05516464, Theodorus Heemskerk, 05516464
  3. ^ Onze Afgevaardigden 1901-1904
  4. ^ a b Onze Afgevaardigden (1901)
  5. ^ a b Onze Afgevaardigden (1905)

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Theo de Meester 
Nederlands statsminister
Etterfølger:
 Pieter Cort van der Linden 
nederlandstubbDenne nederlandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.