Theo Heemskerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theo Heemskerk
TheoHeemskerk.jpg
Født20. juli 1852
Amsterdam
Død12. juni 1932 (79 år)
Utrecht
Far Jan Heemskerk
Søsken Jan Frederik Heemskerk
Utdannet ved Universitetet i Leiden, Det tekniske universitetet i Delft
Beskjeftigelse Advokat, politiker, universitetslærer
Parti Anti-Revolutionaire Partij
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Utmerkelser Kommandør av Den nederlandske løves orden

Heemskerk tegnet av Albert Hahn (skrift av Frans Netscher, 1911).

Theodorus Heemskerk (født 20. juli 1852 i Amsterdam, død 12. juni 1932 i Utrecht) var en nederlandsk politiker. Han var sønn av Jan Heemskerk.

Heemskerk ble advokat i Amsterdam i 1876 og ble valgt til medlem av Generalstatenes andrekammer i 1888, der han ble leder etter Abraham Kuyper for det reformerte Antirevolusjonære parti. Han var i perioden februar 1908 til juni 1913 statsminister og innenriksminister. Heemskerk gjennomførte i 1913 en lov om obligatorisk alderdoms- og invaliditetsforsikring og tok i tillegg initiativ til forarbeidene for en ny forfatningsreform. Avgangen hand ble tilskyndet av de venstreorienterte partienes seier ved valget i 1913. Han var justisminister i Charles Ruijs de Beerenbroucks regjeringer 1918-22 og 1922-25.

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Theo de Meester 
Nederlands statsminister
Etterfølger:
 Pieter Cort van der Linden 
nederlandstubbDenne nederlandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.