Thelma (1910)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thelma
Generell informasjon
GenreDramafilm, stumfilm
Utgivelsesår1910
NasjonalitetUSA
SpråkIngen (dialog)
Bak kamera
Regiukjent Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAnna Rosemond, Frank Hall Crane Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat1,33:1
Farve/s.hvSort/hvitt Rediger dette på Wikidata
FilmselskapThanhouser Company Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)1910
Eksterne lenker

Thelma er et kort amerikansk stumfilmdrama fra 1910 produsert av Thanhouser Company.

Historien var basert på Marie Corellis roman med samme navn fra 1887. Den dreier seg om norsk ungmø, som møter engelske Sir Phillip og gifter seg med ham. Lady Clara konspirerer for å ødelegge ekteskapet og bløffer Thelma med et brev som hun påstår er fra ektemannen. Thelma vender tilbake til Norge og til farens død. Thelma, alene i verden, ber om styrke ved morens grav. Sir Phillip søker etter Thelma og finner henne til slutt. Han avslører pekene, som har blitt gjort mot dem, og de blir forelsket.

Thelma, som består av én rull, har en lengde på omtrent 1000 fot. Filmen ble sluppet for visning 21. juni 1910.[1]

En anmelder i The Moving Picture World berømmet filmen ved å hevde: «Filmen er imponerende iscenesatt og spilt og opprettholder interessen fra begynnelse til slutt. Filmen inneholder selvfølgelig ikke detaljene i romanen, men er en tydelig forbedring av skuespillet. Den fortjener en lang visningsrunde.»[1]

En ufullstendig 35 mm-kopi av filmen befinner seg i arkivet til Library of Congress.

Handling[rediger | rediger kilde]

Selv om en del av filmen antas å være tapt, ble et synopsis – som fremdeles eksisterer – publisert i The Moving Picture World 25. juni 1910.[1]

Ifølge dette er Thelma en enkel norsk ungmø, som bor alene sammen med sin far, Olaf, i Midnattssolens land. Han er én av de få gjenlevende vikingene, og som sådan holdes han i stor ærbødighet av tjenerne. De synes nærmest at Olaf har en konges personlighet og at hans datter er en prinsesse. Thelma har – bortsett fra skoleårene – levd nesten hele sitt liv alene, etter at moren døde da datteren bare var et spedbarn.[1]

Under et besøk på morens grav møter Thelma en prominent ung engelskmann, Sir Philip Errington, som er på reise i Norge i sin private yacht. Sir Philip blir øyeblikkelig tiltrukket av den norske kvinnen og som – etter å ha skaffet seg opplysninger om hvor hun bor – presenterer seg for Olaf. Han anerkjenner ham til slutt som sin og datterens venn.[1]

Sir Philip frir til Thelma og får henne som brud. Han seiler tilbake til England med sin nybakte hustru. I London skaper Thelma et positivt inntrykk. Hun ønskes hjertelig velkommen av alle Sir Philips venner, som tilhører metropolens adel og aristokrati. Av vennene er det kun Lady Clara som ønsker å skade Thelma. Denne har lenge følt en hengivenhet overfor Sir Philip og misliker det faktum at han avviste hennes kjærlighet og valgte sin brud i det fjerne Norge. Den ondskapsfulle og slu kvinnen bestemmer seg for å ødelegge Thelmas lykke og tvinge henne til å forlate England. Dette skal Lady Clara oppnå gjennom å få Thelma til å tro at Sir Philip ikke lenger elsker sin hustru, men at hans hjerte i virkeligheten tilhører henne. Som et bevis på denne påstanden viser hun Thelma et brev skrevet til henne av Sir Philip. I virkeligheten var det et brev der han på vegne av en venn, som er forelsket i Lady Clara, la fram at denne ønsket henne som hustru. Lady Clara hevder at dette faktisk er et kjærlighetsbrev skrevet av Sir Philip til henne.[1]

Thelma – med brustet hjerte – tror at hun har mistet sin manns kjærlighet. Hun vender tilbake til Norge, akkurat i det faren trekker sitt siste åndedrag. Thelma, sammen med hans trofaste følgere, oppfyller hans siste ønske, som går ut på han skal begraves på samme måte som hans forfedre før ham: Å sendes til sjøs i hans brennende skip. Denne form for begravelse hadde alle vikinger hatt i tidligere århundrer.[1]

Etter å ha anstrengt øynene på et siste blikk av skipet som seilte avsted, går hun til morens grav og der – hvor hun føler at hun er helt alene – ber hun om styrke til å leve. I et steinete lite dalføre foran graven, der hun først møtte mannen som vant hennes hjerte, finner Sir Philip Thelma. Noen få ord er tilstrekkelig til å vise at hun har blitt lurt. Sir Philips glødende kjærlighetserklæring overbeviser Thelma om at hun fortsatt har en plass i hans hjerte. I hans armer finner Thelma trøst for tapet av faren; hun starter tappert å møte omverdenen igjen, nå sikker på hans uendelige kjærlighet.[1]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

  • Anna Rosemond – Thelma[1]
  • Frank H. Crane – Sir Philip Errington[1]
  • Yvonne Marvin – Lady Clara Ashley[1]
  • Alphonse Ethier – Vikingen Olaf[1]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Thelma er en filmatisering av romanen med samme navn fra 1887. Det ble skrevet av Mary Mackay under pseudonymet Marie Corelli. I samtiden var hennes romaner så velkjente at enkelte anmeldere ikke trengte å ta med et sammendrag av filmens intrige til leserne. En kort anmeldese i The Moving Picture World gikk så langt som å påstå: «Så godt som alle har lest romanen, og det er derfor ingen lang forklaring som kreves.»[1]

Filmhistoriker Q. David Bowers forklarer følgende: «Selv om nåtidens forskere anser verkene hennes for å være uten alvorlig litterær betydning, blir hun husket av science fiction-verdenen for sin livlige fantasi og «vitenskapelige oppdagelser», inkludert interstellare reiser via personlig elektrisitet. Hennes skrifter var kjent i sin tid for sublimert sex, inderlig religiøsitet og ekstrem fantasi.»[1]

Forfatteren av scenarioet er ukjent, men det var mest sannsynlig Lloyd Lonergan. Lonergan var en erfaren avismann, som var ansatt i The New York Evening World mens han skrev manus til Thanhouser-produksjonene. Han var selskapets viktigste manusforfatter. I gjennomsnitt bidro han med 200 manus årlig fra 1910 til 1915.[2]

Filmregissøren er ukjent, men det kan ha vært Barry O'Neil. The Complete Index to Literary Sources in Film angir Theodore Marston som regissør for denne filmen, men det ser ut til å være feil.[3] Det åpenbare opphavet til denne feilen finnes i American Film-Index 1908–1915. Bowers rådførte seg med én av bokas medforfattere, Gunnar Lundquist, og han bekreftet at krediteringen av Marston som regissør var feil.[4] Theodore Marston arbeidet for Pathé, Kinemacolor, Vitagraph og andre selskaper, men det finnes ingen opptegnelser på at Marston arbeidet for Thanhouser.[4]

Bowers tilskriver ingen kameramann for denne produksjonen, men det finnes to mulige kandidater: Blair Smith var Thanhouser-selskapets første kameramann, men Carl Louis Gregory slo en kort tid etter følge med ham. Gregory hadde årevis med erfaring som stillbilde- og filmfotograf. Rollen som kameramann var ikke kreditert i produksjonene i 1910.[5]

Rollen som Thelma ble tildelt Anna Rosemond, én av de to ledende kvinnelige skuespillerne til Thanhouser Company på den tiden.[6] Den mye mindre rollen som Sir Philip Errington ble spilt av Frank H. Crane, som opptrådte i utallige produksjoner innen han ble regissør hos Thanhouser.[7] Den konspirerende Lady Clara Ashley ble spilt av Yvonne Marvin. Bowers angir at dette var hennes første og eneste kjente krediterte rolle hos Thanhouser.[8] Rollen som Thelmas far ble spilt av Alphonse Ethier, en teaterskuespiller som hadde periodiske krediterte opptredener i Thanhouser-produksjoner.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n Bowers, Q. David (1995). «THELMA». Volume II: Filmography. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  2. ^ Bowers, Q. David (1995). «LONERGAN, Lloyd F.». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  3. ^ Goble, Alan (1999). The Complete Index to Literary Sources in Film. Walter de Gruyter. s. 95. ISBN 9783110951943. 
  4. ^ a b Bowers, Q. David (1995). «MARSDON, Lawrence». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  5. ^ Bowers, Q. David (1995). «Chapter 3 (1910): Film Production Begins». Volume I: Narrative History. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  6. ^ Bowers, Q. David (1995). «ROSEMOND, Anna». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  7. ^ Bowers, Q. David (1995). «CRANE, Frank H.». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  8. ^ Bowers, Q. David (1995). «MARVIN, Yvonne». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 
  9. ^ Bowers, Q. David (1995). «ETHIER, Alphonse». Volume III: Biographies. Thanhouser.org. Besøkt 1. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]